{"id":20841,"date":"2019-12-16T08:34:21","date_gmt":"2019-12-16T07:34:21","guid":{"rendered":"http:\/\/www.riksantikvaren.no\/?post_type=fredning&p=20841"},"modified":"2024-01-30T09:32:59","modified_gmt":"2024-01-30T08:32:59","slug":"haugesund-folkebibliotek","status":"publish","type":"fredning","link":"https:\/\/riksantikvaren.no\/en\/fredninger\/haugesund-folkebibliotek\/","title":{"rendered":"Haugesund folkebibliotek"},"content":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″][vc_row_inner][vc_column_inner]

Haugesund folkebibliotek<\/h1><\/div>[vc_column_text]I 1967 fikk Haugesund endelig sitt bibliotekbygg. Dette bygget regnes som et av de fremste eksemplene p\u00e5 skandinavisk modernisme i Norge. Bibliotekbygningen regnes ogs\u00e5 som hovedverket til bysbarn og arkitekt David Sandved.[\/vc_column_text]\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"<\/a>\n\t\t\t\t
Haugesund Folkebibliotek<\/strong> Velkommen til biblioteket! Inngangspartiet med den dekortere veggen med relieffer i stein. Foto: Hege Sejn\u00e6s Eilertsen, Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[vc_column_text]<\/p>\n

Om kulturminnet<\/h3>\n

I mange \u00e5r, helt fra 1871, ble det arbeidet for \u00e5 f\u00e5 en egen bibliotekbygning i Haugesund. Det nye bygget som huser Haugesund folkebibliotek ligger i sentrum av byen, med adresse Kirkegata 151.<\/p>\n

Bygningen er oppf\u00f8rt i betong og har tre etasjer inkludert underetasje. Halvparten av underetasjen er en \u00e5pen parkeringsplass for biler og sykler. Det resterende arealet har flere trapper og rom, inkludert toaletter for publikum og bokmagasiner.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]F\u00f8rste etasje best\u00e5r av ekspedisjon, lesesal, avislesesal, musikkavdeling, ungdomskr\u00e5, utl\u00e5nssal, n\u00e6rmagasin, lokalhistorisk avdeling og pakke- og lapperom, og det senere tilf\u00f8yde tilbygget, den utvida lesesalen. Det er gjort mindre endringer de senere \u00e5rene.<\/p>\n

Andre etasje inneholder utl\u00e5nssal, barneavdeling med eventyrkrok, studierom og studieceller, skolebibliotek, lunchrom, kontorer, toalett for bes\u00f8kende og ansatte, i tillegg til en terrasse.<\/p>\n

[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"\"<\/a>\n\t\t\t\t
Haugesund-bibliotek<\/strong> Den dekorerte betongveggen over parkeringsplassene p\u00e5 bakkeplanet. Foto: Hege Sejn\u00e6s Eilertsen, Riksantikvaren <\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]Innvendig er det brukt synlig treverk, hovedsakelig Oregon Pine, p\u00e5 trapper hyller og vegger og d\u00f8rer. Arkitekten har ogs\u00e5 tegnet store deler av interi\u00f8ret. Den danske designeren Poul Henningsen har utformet lampene i lokalene[\/vc_column_text][vc_column_text]<\/p>\n

Arkitekten<\/h3>\n

David Sandved (1912-2001) var f\u00f8dt i Sandnes. Familien flyttet til Haugesund da faren ble disponent ved Haugesund Mekaniske Verksted (HMV). Store deler av Sandveds barndom ble tilbrakt i byen.<\/p>\n

Sandved ble utdannet arkitekt ved NTH i Trondheim i \u00e5rene 1933-1937. I 1938 ble han, sammen med en studiekamerat, premiert for sitt forslag til utforming av den norske paviljongen til verdensutstillingen i New York.<\/p>\n

I 1948 flyttet han tilbake til Haugesund der han fra 1950 drev eget arkitektkontor. Han tegnet bolighus, industribygg, s\u00e5 vel som offentlige bygg og forretningsbygg. Han hadde ogs\u00e5 ulike utsmykkingsoppgaver[\/vc_column_text][vc_column_text]I 1950-\u00e5rene ble Sandveds arkitektur p\u00e5virket av antroposofien og Rudolf Steiners tanker med vektlegging av samspill med naturen i arkitekturen. Dette bet\u00f8d mellom annet at bygningene ikke skulle lages med rette vinkler, men mykes opp ved hjelp av en l\u00f8s og ledig planl\u00f8sning, noe som innebar kraftige, b\u00e6rende konstruksjoner i vegger og tak.<\/p>\n

David Sandved trakk seg tilbake p\u00e5 1980-tallet og arkitektfirmaet skiftet navn til Sandved og Wathne A\/S, og arkitekt Einar Wathne overtok firmaet. Wathne tegnet utvidelsen av Haugesund folkebibliotek med blant annet st\u00f8rre lesesal i 1994. Firmaet ble lagt ned i 2004.[\/vc_column_text][vc_column_text]<\/p>\n

Omfanget av fredningen<\/h3>\n

Fredning etter kulturminnelovens \u00a715<\/a> omfatter hovedbygningen til Haugesund folkebibliotek\u00a0med eksteri\u00f8r, interi\u00f8r, planl\u00f8sning, konstruksjon, materialbruk og overflatebehandling. Vinduer, d\u00f8rer, gerikter, listverk og fast inventar inng\u00e5r i fredningen.<\/p>\n

Etter \u00a719 i kulturminneloven<\/a> fredes hageanlegget med inngangsparti, parkanlegg og andre\u00a0uteomr\u00e5der p\u00e5 eiendommen.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Form\u00e5let med fredningen<\/h3>\n

Form\u00e5let med fredninger er ogs\u00e5 \u00e5 sikre arkitekt David Sandveds unike og helhetlige arkitektoniske grep, materialbruk og utsmykking ved Haugesund folkebibliotek.<\/p>\n

Haugesund folkebibliotek med tilh\u00f8rende uteareal fredes som et arkitektur- og kulturhistorisk viktig kulturminne fra 1960-tallet og som et eksempel p\u00e5 skandinavisk modernisme\/ etterkrigsfunksjonalisme.<\/p>\n

Les mer detaljert om fredningen i fredningsbrevet<\/a> og om bygningen i vedlagte dokumentasjon.<\/a><\/b>[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][\/vc_column][vc_column width=”1\/3″]

Kart Haugesund folkebibliotek<\/h3><\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"<\/a>\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>

Fredningsdokument<\/h3>