{"id":20936,"date":"2019-12-16T08:32:32","date_gmt":"2019-12-16T07:32:32","guid":{"rendered":"http:\/\/www.riksantikvaren.no\/?post_type=fredning&p=20936"},"modified":"2024-01-30T09:32:59","modified_gmt":"2024-01-30T08:32:59","slug":"atlungstad-brenneri","status":"publish","type":"fredning","link":"https:\/\/riksantikvaren.no\/en\/fredninger\/atlungstad-brenneri\/","title":{"rendered":"Atlungstad Brenneri"},"content":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″]

Atlungstad Brenneri<\/h1><\/div>[vc_column_text]I det rike jordbruksomr\u00e5det p\u00e5 \u00f8stsiden av Mj\u00f8sa, i Stange kommune p\u00e5 Hedemarken, ligger Norges eneste fredete spritbrenneri. Atlungstad Brenneri har mer enn 150 \u00e5rs kontinuerlig drift, og er et anlegg med en unik industrihistorie.[\/vc_column_text]\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"Bilde<\/a>\n\t\t\t\t
Atlungstad Brenneri<\/strong> Den majestetiske fabrikkbygningen p\u00e5 Atlungstad brenneri ruver godt i landskapet Foto: \u00d8ystein Hagland, Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[vc_column_text]<\/p>\n

Om brenneridriften<\/h3>\n

Brygging og brenning av alkohol harv\u00e6rt en viktig bin\u00e6ring for mange b\u00f8nder. Dette var s\u00e6rlig utbredt p\u00e5 Hedmarken, som hadde god tilgang p\u00e5 overskudd av b\u00e5de korn og poteter. Etter hvert ble alkohol og brennevin et stridstema i politikken, som p\u00e5 grunn av \u00f8kt alkoholkonsum i befolkningen, f\u00f8rte til fremvekst av avholdsbevegelsen.<\/p>\n

En stor statlige avgifts\u00f8kning p\u00e5 hjemmebrenning i 1848, gjorde at flere slo seg sammen om \u00e5 drifte st\u00f8rre brennerier heller enn mange sm\u00e5. Utover p\u00e5 1900-tallet etablerte staten ordninger som gjorde privat produksjon av alkoholvarer ulovlig. For \u00e5 ha kontroll med produksjonen og salg av alkohol, ble det blant annet opprettet et statlig vinmonopol.[\/vc_column_text][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]Ogs\u00e5 p\u00e5 Stange slo flere store g\u00e5rder i 1885 seg sammen om \u00e5 etablere et destilleri. Dette ble oppstarten p\u00e5 Atlungstad Br\u00e6nderi. Beliggenheten ved utl\u00f8pet av Fjetrebekken og n\u00e6rhet til Mj\u00f8sa ga tilgang p\u00e5 rent vann til produksjonen, og gode muligheter for varetransport p\u00e5 innsj\u00f8en.<\/p>\n

Fra starten besto anlegget av potetmottak, brenneribygning og et administrasjonslokale. I tillegg hadde eiendommen fj\u00f8s, smie, vaskeri og uthus.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bilde<\/a>\n\t\t\t\t
Atlungstad Brenneri<\/strong> Potetmottak 1855, andre etasje med luke og veierom Foto: Anke Loska, Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_column_text]I 1920- \u00e5rene etablerte Atlungstad ogs\u00e5 et fr\u00f8renseri som tilskudd til brenningen. Et nytt fr\u00f8lager ble bygget i 1954 i tilknytning til akevittlageret fra 1880. Fr\u00f8lageret var i drift til midten av 1980-\u00e5rene.\u00a0Et nytt spritlager ble oppf\u00f8rt i 1961, etter \u00e5 ha v\u00e6rt lokalisert i det nedlagte fj\u00f8set som da ble revet.<\/p>\n

Det var vanlig at fabrikker som etablerte seg p\u00e5 landsbygda ogs\u00e5 kunne tilby boliger til de ansatte. P\u00e5 Atlungstad var det boliger kun for de to funksjon\u00e6rene, disponenten og bryggerimesteren.<\/p>\n

Brenneriet var i ordin\u00e6r drift fram til \u00e5r 2000 da det ble reservebrenneri for selskapet HOFF SA (HOFF Norske Potetindustrier BA).
\nI 2011 fikk anlegget ny eier, Atlungstad Brenneri AS, som satte anlegget i begrenset produksjon etter \u00e5 ha v\u00e6rt nedstengt siden 2008.<\/p>\n

Atlungstad Brenneri produserer fremdeles sprit\/ akevitt i mindre skala. Form\u00e5let med dagens produksjon er f\u00f8rst og fremst \u00e5 holde brennerianlegget ved like og \u00e5 videref\u00f8re kompetansen i brennerifaget.<\/p>\n

Brenneriet er i dag f\u00f8rst og fremst et formidlings- og opplevelsessenter.[\/vc_column_text][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bilde<\/a>\n\t\t\t\t
Atlungstad Brenneri<\/strong> Fr\u00f8renseri 1880 og 1954. 1.etasje, Brennerikjeller og akevittlager Foto: Anke Loska, Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]<\/p>\n

Omfanget av fredningen<\/h3>\n

Fredningen omfatter produksjonsanlegget med st\u00f8ttefunksjoner, to boliger og en garasje. Totalt seks bygninger og konstruksjoner og et utomhusomr\u00e5de.[\/vc_column_text][vc_column_text]Fabrikkbygningen inneholder potetmottak med tippesjakt, kontorbygg, brenneribygg, rensebygg, spritlager og et fr\u00f8renseri.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]Dessuten inng\u00e5r en kalksilo og en oljetank i fredningen.De to boligene som er fredet er disponent- og brennerimesterboligen med tilh\u00f8rende hager.<\/a><\/p>\n

Form\u00e5let med fredningen<\/h3>\n

Form\u00e5let med fredningen er \u00e5 ivareta Atlungstad Brenneri som en representant for den landbruksbaserte n\u00e6rings- og nytelsesmiddelindustrien fra 1800- og 1900-tallet.<\/p>\n

Fredning av bygningenes eksteri\u00f8r, interi\u00f8r, fast og st\u00f8rre l\u00f8st inventar skal ivareta tekniske, arkitektoniske, kulturhistoriske og sosialhistoriske verdier knyttet til anlegget.<\/p>\n

Fredningen av utomhusomr\u00e5det skal ivareta kulturhistoriske verdier knyttet til hagene ved fabrikkanlegget. Fredningen skal ogs\u00e5 ivareta skillet mellom hagene og fabrikkanleggets mer industrielle karakter.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][\/vc_column][vc_column width=”1\/3″]

Kart Atlungstad Brenneri<\/h3><\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"\"<\/a>\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>

Fredningsdokument<\/h3>