{"id":23415,"date":"2019-12-20T13:27:16","date_gmt":"2019-12-20T12:27:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.riksantikvaren.no\/?post_type=fredning&p=23415"},"modified":"2024-01-30T09:32:56","modified_gmt":"2024-01-30T08:32:56","slug":"gronli-gard","status":"publish","type":"fredning","link":"https:\/\/riksantikvaren.no\/en\/fredninger\/gronli-gard\/","title":{"rendered":"Gr\u00f8nli g\u00e5rd"},"content":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″]

Gr\u00f8nli g\u00e5rd<\/h1><\/div>[vc_column_text]<\/p>\n

Gr\u00f8nli g\u00e5rd er med sine intakte bygninger, park, karpedam, all\u00e9er og h\u00f8nseg\u00e5rd en god representant for lystg\u00e5rdene p\u00e5 Jel\u00f8ya ved Moss.<\/p>\n

[\/vc_column_text][vc_column_text]<\/p>\n

Beskrivelse av kulturminnet<\/h3>\n

Gr\u00f8nli ligger p\u00e5 s\u00f8ndre Jel\u00f8y og er omgitt av flere av stedets herreg\u00e5rder. Herreg\u00e5rdsmilj\u00f8et p\u00e5 Jel\u00f8ya er spesielt i nasjonal sammenheng, ingen steder i Norge ligger herreg\u00e5rdene s\u00e5 tett som her, og innenfor et begrenset omr\u00e5de.[\/vc_column_text]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Hovedbygningen<\/a>\n\t\t\t\t
Gr\u00f8nli<\/strong> Hovedbygningen p\u00e5 Gr\u00f8nli i vinterdrakt sett fra hagen. Foto: Linda Veiby Riksantikvaren Foto: Linda Veiby Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]Ingen av disse eiendommene er fredet, bortsett fra hovedbygningen p\u00e5 Torder\u00f8d som ligger i tettbebygd omr\u00e5de p\u00e5 \u00f8ya, og n\u00e6rmere Moss by.<\/p>\n

Gr\u00f8nli ble etablert som lystg\u00e5rd etter 1814, med et storslagent parkanlegg som p\u00e5 det meste hadde to gartnere i arbeid.<\/p>\n

F\u00f8r denne tiden var Gr\u00f8nli husmannsplass under Alby g\u00e5rd. Hovedbygningen er oppf\u00f8rt ca. 1830 og ble mot slutten av 1800-tallet bygget om til sveitserstil.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bildet<\/a>\n\t\t\t\t
Gr\u00f8nli Vinter<\/strong> Fra en av all\u00e9ene som leder ned til g\u00e5rden kan p\u00e5bygget p\u00e5 den ene kortveggen tydelig sees. Foto: Linda Veiby Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_column_text]Etter eierskifte i 1897 ble Gr\u00f8nli i 1909 p\u00e5bygget i ny stil, jugendstil. I 1982 ble det oppf\u00f8rt tilbygg b\u00e5de p\u00e5 vest- og \u00f8stsiden av bygningen. Bygningen er oppf\u00f8rt i tegl med utvendig kalkpuss.[\/vc_column_text][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"Bilde<\/a>\n\t\t\t\t
Karpedam<\/strong> Broen over karpedammen i parkskogen. Foto: Linda Veiby, Riksantikvaren <\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]De \u00f8vrige bygningene p\u00e5 g\u00e5rden, stabburet, forpakterboligen, bryggerhuset og l\u00e5ven er fra midten av 1800-tallet til ca. 1900.<\/p>\n

Gartnerboligen er bygget i samme materialer som hovedbygningen, og er oppf\u00f8rt ca. 1830-1840.<\/p>\n

Parkanlegget<\/h3>\n

Gr\u00f8nli g\u00e5rd ligger innenfor omr\u00e5det til S\u00f8ndre Jel\u00f8y Landskapsvernomr\u00e5de som ble opprettet i 1983.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]I 2010 ble store deler av parkskogen p\u00e5 Gr\u00f8nli g\u00e5rd fredet som naturreservat, og dette naturreservatet grenser til omfanget av fredningen av park med parkskog i dette vedtaket. Parkanlegget p\u00e5 Gr\u00f8nli er et unikt kulturminne med s\u00e6regne kvaliteter, og er en viktig del av norsk hagekunst.<\/p>\n

[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]Store deler av arealet erintakt fordi omr\u00e5det har f\u00e5tt ligget ur\u00f8rt i lang tid.\u00a0Likevel kan man ane fordums prakt i sporene etter den romantiske landskapsparken med b\u00e5de frukthage og sjeldne parktr\u00e6r som engelsk alm og platanl\u00f8nn.<\/p>\n

Til sammen viser dette parken slik den en gang var tidlig p\u00e5 1800-tallet, p\u00e5 tross av at b\u00e5de lysthus, grusganger og prydbed ikke lenger fins p\u00e5 stedet.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bilde<\/a>\n\t\t\t\t
Gr\u00f8nli Ettersendt<\/strong> Fra parklandskapet og hagen p\u00e5 Gr\u00f8nli antagelig ca 1920. Foto: Ukjent<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]<\/p>\n

Omfanget av fredningen<\/h3>\n

Fredningen etter Kulturminnelovens \u00a715<\/a> omfatter hovedbygningen, stabburet, gartnerboligen, forpakterboligen, veksthuset, h\u00f8nsehuset, l\u00e5ve med gangbro og gr\u00f8ntanlegget med parken. Parken inneholder blant annet all\u00e9er, karpedam og h\u00f8nseg\u00e5rd.<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Form\u00e5let med fredningen<\/h3>\n

Form\u00e5let med fredningen er \u00e5 bevare Gr\u00f8nli g\u00e5rd som et kulturhistorisk viktig eksempel p\u00e5 en lystg\u00e5rd med bygninger og park fra f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet, og \u00e5 bevare hovedbygningen som\u00a0i 1909, etter inspirasjon fra\u00a0\u00abArts- and Crafts\u00bb – bevegelsen,<\/a>\u00a0ble ombygget til jugendstil.<\/p>\n

Les mer om omfang av og form\u00e5l med fredningen i fredningsbrevet.<\/b>[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][\/vc_column][vc_column width=”1\/3″]

Kart over Gr\u00f8nli g\u00e5rd<\/h3><\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\"Kart<\/a>\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/figure>\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t