{"id":16317,"date":"2017-05-03T15:35:21","date_gmt":"2017-05-03T13:35:21","guid":{"rendered":"http:\/\/www.riksantikvaren.no\/?post_type=pressemelding&p=16317"},"modified":"2019-12-18T16:37:17","modified_gmt":"2019-12-18T15:37:17","slug":"mollergata-skole-fredet","status":"publish","type":"pressemelding","link":"https:\/\/riksantikvaren.no\/nn\/siste-nytt\/pressemeldinger\/mollergata-skole-fredet\/","title":{"rendered":"M\u00f8llergata skole fredet"},"content":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″][vc_column_text]Skoleanlegget sto ferdig i 1860, og det ble tatt i bruk v\u00e5ren 1861. Skolen ble utvidet b\u00e5de i 1893 og 1933-34.<\/p>\n

\u2013 M\u00f8llergata skole er en viktig del av norsk skolehistorie, og et ypperlig eksempel p\u00e5 at det er fullt mulig \u00e5 ha moderne skoledrift i historiske bygninger, sier riksantikvar J\u00f8rn Holme.<\/p>\n

Skolen i Oslo sentrum har blitt restaurert og tilbakef\u00f8rt til sitt opprinnelige utseende i store deler av bygningsmassen, og oppgradert til dagens krav til inneklima og universell utforming. M\u00f8llergata skole har rundt 250 elever p\u00e5 1.-7.trinn. Oslo skolemuseum holder til i den opprinnelige rektorboligen. Fredningen omfatter skolens eksteri\u00f8r og uteomr\u00e5der. I tillegg fredet inventaret i mindre antall rom og trapperom.<\/p>\n

Skolehistorie<\/h3>\n

M\u00f8llergata skole var Oslos f\u00f8rste moderne allmueskole og sto ferdig samme \u00e5r som b\u00e5de den nye Skoleloven og den nye Sundhetsloven av 1860 ble vedtatt. Skoleanleggets utvikling forteller ogs\u00e5 mye om nasjonens skolehistorie og -utvikling. For eksempel fikk skolen gymnastikkbygning i 1862, \u00e5ret etter at gymnastikk for gutter ble obligatorisk. For f\u00f8rste gang fikk en av byens allmueskoler gymnastikkbygning, noe som skulle bli et karakteristisk trekk ved v\u00e5re moderne skoleanlegg.<\/p>\n

M\u00f8llergata skole hadde opprinnelig tre bygninger: guttefl\u00f8yen, pikefl\u00f8yen og rektorbolig. Skolen ble tidlig for liten, og i 1893 fikk bygningene en ekstra etasje og loft, og gutte- og pikefl\u00f8yen ble forlenget. I 1933-34 fikk guttefl\u00f8yen enda en forlengelse, blant annet med spesialrom for undervisning i musikk og h\u00e5ndarbeidsfag, gymnastikksal og sv\u00f8mmehall.<\/p>\n

M\u00f8llergata sto i fremste rekke p\u00e5 mange omr\u00e5der, og var den f\u00f8rste skolen med elektrisk lys, helses\u00f8ster og tannlege. Den store ombygningen p\u00e5 1890-tallet gjorde M\u00f8llergata til en m\u00f8nsterskole i tr\u00e5d med nye pedagogiske krav i Folkeskoleloven av 1889.<\/p>\n

Viktig kvinnehistorie<\/h3>\n

Fredningssaken er utarbeidet av Byantikvaren i Oslo. Arbeidet med fredningen startet opp allerede i 2013, i forbindelse med 100-\u00e5rsjubileet for at kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. I 1861 ble det for f\u00f8rste gang opprettet fire l\u00e6rerinneposter ved M\u00f8llergata skole. L\u00e6reryrket hadde s\u00e5 langt v\u00e6rt stengt for kvinner. Allerede i 1875 utgjorde l\u00e6rerinnene et flertall. Flere av de viktige stemmene i debatten om kvinnelig stemmerett kom nettopp fra l\u00e6reryrket, blant dem Anna Rogstad, Dorothea Margrethe Schjoldager og Ragna Nielsen.<\/p>\n

Dato 03.05.2017 15:35 endret 08.05.2017 09:48<\/p>\n

[\/vc_column_text]

<\/div>