{"id":16233,"date":"2016-11-10T11:12:46","date_gmt":"2016-11-10T10:12:46","guid":{"rendered":"http:\/\/www.riksantikvaren.no\/?post_type=pressemelding&#038;p=16233"},"modified":"2019-12-18T16:22:34","modified_gmt":"2019-12-18T15:22:34","slug":"arkeologisk-sensasjon-i-trondheim","status":"publish","type":"pressemelding","link":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/siste-nytt\/pressemeldinger\/arkeologisk-sensasjon-i-trondheim\/","title":{"rendered":"Arkeologisk sensasjon i Trondheim"},"content":{"rendered":"<div class=\"wpb-content-wrapper\"><p>[vc_row][vc_column width=&#8221;2\/3&#8243;][vc_column_text]\u2012 Dette funnet er unikt i b\u00e5de norsk og internasjonal sammenheng. Her kan vi b\u00e5de f\u00e5 bekreftet Snorres kongesaga og starten p\u00e5 helgendyrkelsen av Olav den hellige. I tillegg f\u00e5r vi ny og viktig kunnskap om Trondheims tidlige historie, sier riksantikvar J\u00f8rn Holme som bes\u00f8kte utgravingen torsdag morgen.<\/p>\n<p>If\u00f8lge Snorres kongesaga ble liket av Olav Haraldsson, som et \u00e5r tidligere d\u00f8de under slaget p\u00e5 Stiklestad, begravet utenfor Klemenskirken i Trondheim. Han ble deretter bisatt p\u00e5 et h\u00f8yalter inne i kirken, da han ble erkl\u00e6rt hellig av Biskop Grimkjell i 1031.[\/vc_column_text][vc_row_inner][vc_column_inner width=&#8221;1\/2&#8243;][vc_column_text]<\/p>\n<h3>Bygget av Olav den hellige<\/h3>\n<p>Det har i lengre tid foreg\u00e5tt arkeologiske utgravinger i S\u00f8ndre gate i tr\u00f8nderhovedstaden. Ikke nok med at man har funnet det som trolig er grunnmuren til Olav den helliges Klemenskirke fra tidlig p\u00e5 1000-tallet. Man har ogs\u00e5 funnet en rektangul\u00e6r plattformliknende steinkonstruksjon i kirken. Det spekuleres n\u00e5 p\u00e5 om dette kan v\u00e6re laget for et h\u00f8yalter, der kisten til Olav den hellige sto og helgendyrkelsen av Olav den hellige startet.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=&#8221;1\/2&#8243;]\n\t\t\t<figure class=\"standard-image \">\n\t\t\t\t<a class=\"gallery\" href=\"#image-16237\" title=\"\u00c5pne stort bilde i felles bildegalleri\" data-gallery=\"16237\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"2560\" height=\"1440\" src=\"https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-scaled.jpg\" class=\"attachment- size-\" alt=\"Bilde av Riksantikvar J\u00f8rn Holme og utgravingsleder Anna Peters\u00e9n ved h\u00f8yalteret i det som trolig er Klemenskirken til Olav den hellige. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren\" srcset=\"https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-scaled.jpg 2560w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-300x169.jpg 300w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-1024x576.jpg 1024w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-768x432.jpg 768w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-1536x864.jpg 1536w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-2048x1152.jpg 2048w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-320x180.jpg 320w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-420x236.jpg 420w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-576x324.jpg 576w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-992x558.jpg 992w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-1200x675.jpg 1200w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Joern-Holme-1920x1080.jpg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 2560px) 100vw, 2560px\" title=\"\"><\/a>\n\t\t\t\t<figcaption><strong>Soendre Gate Joern Holme<\/strong> Riksantikvar J\u00f8rn Holme og utgravingsleder Anna Peters\u00e9n ved h\u00f8yalteret i det som trolig er Klemenskirken til Olav den hellige.  Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]- Dette er et unikt sted i norsk historie b\u00e5de religi\u00f8st, kulturelt og politisk. Vi har bygget mye av den norske identiteten rundt helliggj\u00f8ringen av Olav, og det var her det begynte, sier Anna Peters\u00e9n, prosjektleder for utgravningene ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).<\/p>\n<h3>Resultat av et byggeprosjekt<\/h3>\n<p>Det var som f\u00f8lge av et nytt byggeprosjekt at de arkeologiske utgravingene startet. Omr\u00e5det i S\u00f8ndre gate ble vurdert som s\u00e5 viktig at Riksantikvaren stilte krav om en begrenset utgraving f\u00f8r omr\u00e5det blir forseglet av et nybygg.<\/p>\n<p>I tillegg til h\u00f8yalteret er det funnet en br\u00f8nn inne i kirkerommet. Det er sannsynlig at br\u00f8nnen stammer fra samme tid som kirken. Vi vet i dag at Olavskilden i Nidarosdomen har v\u00e6rt viktig i dyrkelsen av Olav som helgen. N\u00e5 sp\u00f8r arkeologene seg om ogs\u00e5 denne br\u00f8nnen kan knyttes til helgendyrkelsen av Olav. I kirken er det ogs\u00e5 funnet salvekrus fra senmiddelalder som kan ha blitt benyttet av pilgrimer.<\/p>\n<h3>Et enda eldre Trondheim?<\/h3>\n<p>Utgravingene viser at kirken ligger innerst i det som var en vik p\u00e5 1000-tallet. Stedet er trolig Snorre-sagaens Skipakrok, der Olav Tryggvason etablerte byen. Unders\u00f8kelsene fortsetter og det er fremdeles mange spennende oppdagelser som ligger og venter i S\u00f8ndre gate.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner width=&#8221;1\/2&#8243;]\n\t\t\t<figure class=\"standard-image \">\n\t\t\t\t<a class=\"gallery\" href=\"#image-16240\" title=\"\u00c5pne stort bilde i felles bildegalleri\" data-gallery=\"16240\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"576\" height=\"384\" src=\"https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-576x384.jpg\" class=\"attachment-img-sm size-img-sm\" alt=\"Bilde av utgraving av det som arkeologene mener er Klemenskirken til Olav den hellige. Her er arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i arbeid. Foto: NIKU\" srcset=\"https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-576x384.jpg 576w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-300x200.jpg 300w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-1024x683.jpg 1024w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-768x512.jpg 768w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-1536x1024.jpg 1536w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-2048x1365.jpg 2048w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-320x213.jpg 320w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-420x280.jpg 420w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-992x661.jpg 992w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-1200x800.jpg 1200w, https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Soendre-gate-Trondheim-1920x1280.jpg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 576px) 100vw, 576px\" title=\"\"><\/a>\n\t\t\t\t<figcaption><strong>S\u00f8ndre Gate Trondheim<\/strong> Utgraving av det som arkeologene mener er Klemenskirken til Olav den hellige. Her er arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i arbeid. Foto: NIKU<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][vc_column_inner width=&#8221;1\/2&#8243;][vc_column_text]Klemenskirkens fundament er n\u00e5 datert AD 1015. P\u00e5 samme sted er det funnet rester av fundamenter til en enda eldre kirke. Dette kan muligens v\u00e6re Olav Tryggvasons kongsg\u00e5rdskirke. Det er tykke kulturlag, det vil si rester av arkeologisk materiale, under kirkene. Disse kulturlagene som enn\u00e5 ikke er unders\u00f8kt, m\u00e5 stamme fra aktivitet p\u00e5 stedet f\u00f8r kirkene ble bygd. Dette reiser interessante sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som har foreg\u00e5tt p\u00e5 stedet f\u00f8r \u00e5r 1000. Det er en etablert sannhet at Olav Tryggvason grunnla byen i 997 p\u00e5 jomfruelig grunn. Kan det vise seg at Trondheim er enda mye eldre?[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner]<div class=\"infobox snowdrift\">\n<h3>Fakta om kongene og utgravingen i S\u00f8ndre gate:<\/h3>\n<p>&#8211; Olav Tryggvason (\u00d3l\u00e1fr Tryggvason) var konge i Norge 995\u20131000. Han skal ha grunnlagt Trondheim i \u00e5r 997<\/p>\n<p>&#8211; Olav II (Haraldsson) den hellige var Norges konge fra 1015 til 1028. Han d\u00f8de p\u00e5 Stiklestad i 1030. Ble erkl\u00e6rt hellig av Biskop Grimkjell i 1031.<\/p>\n<p>&#8211; Under den arkeologiske utgravingen er det funnet rester etter to kirker, man antar at kirkene ble bygget av henholdsvis Olav Tryggvason og Olav Haraldsson.<\/p>\n<p>-Olav Haraldssen ble f\u00f8rst gravlagt der Nidarosdomen st\u00e5r i dag. Deretter ble han gravlagt ved Klemenskirken, f\u00f8r han ble flyttet inn og bisatt inne i Klemenskirken. Sagaene forteller videre at Olav f\u00e5 \u00e5r etter ble flyttet til Olavskirken, som s\u00f8nnen Magnus bygget. Senere ble han flyttet til Mariakirken og deretter tik Kristkirken, dagens Nidarosdomen. Klemenskirken ble etter alt \u00e5 d\u00f8mme for liten for Olav den hellige.<\/p>\n<p>&#8211; En gravplass rundt kirken kan ha blitt etablert allerede p\u00e5 1100-tallet. Klemenskirken ser ut til \u00e5 ha g\u00e5tt ut av bruk\/blitt revet p\u00e5 12-1300-tallet. Mens gravplassen ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt i bruk ogs\u00e5 etter den tid.<\/p>\n<p>&#8211; Arkeologenes forel\u00f8pige teori er at stedet man n\u00e5 unders\u00f8ker er viken inn fra elvens hovedl\u00f8p, som er beskrevet i Snorres kongesaga. Stedet ble kalt Skipakrok, og skal i f\u00f8lge sagaen v\u00e6re her Olav Tryggvasson grunnla byen Trondheim.<\/p><\/div>[vc_column_text]<\/p>\n<p class=\"tag-and-image\">10.11.2016 11:12 endret 21.11.2016 11:06<\/p>\n<p>[\/vc_column_text]<div class=\"spacer-76164d1baee70afac1abf09b85071209\" style=\"\"><\/div><style>@media (min-width: 320px) { .spacer-76164d1baee70afac1abf09b85071209{ height: 30px;}}@media (min-width: 767px) { .spacer-76164d1baee70afac1abf09b85071209{ height: 30px;}}@media (min-width: 979px) { .spacer-76164d1baee70afac1abf09b85071209{ height: 30px;}}@media (min-width: 1200px) { .spacer-76164d1baee70afac1abf09b85071209{ height: 30px;}}<\/style>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][\/vc_column][vc_column width=&#8221;1\/3&#8243;]<div class=\"infobox snowdrift \">\n\t\t\t\t<h3>Pressevakt Riksantikvaren<\/h3>\n\t\t\t\tIkke send sms, telefonen viderekobles.<br>\n\t\t\t\tTelefonen er betjent i vanlig kontortid.<br>\n\t\t\t\tTel: <a href=\"tlf:40465153\">404 65 153<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>[\/vc_column][\/vc_row]<\/p>\n<\/div>","protected":false},"featured_media":16234,"template":"","class_list":["post-16233","pressemelding","type-pressemelding","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pressemelding\/16233","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pressemelding"}],"about":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/pressemelding"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/16234"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16233"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}