{"id":16463,"date":"2017-01-18T11:19:57","date_gmt":"2017-01-18T10:19:57","guid":{"rendered":"http:\/\/www.riksantikvaren.no\/?post_type=pressemelding&p=16463"},"modified":"2019-12-19T09:07:11","modified_gmt":"2019-12-19T08:07:11","slug":"fredning-av-tronderlan","status":"publish","type":"pressemelding","link":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/siste-nytt\/pressemeldinger\/fredning-av-tronderlan\/","title":{"rendered":"Fredning av tr\u00f8nderl\u00e5n"},"content":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]Tr\u00f8nderl\u00e5n er det tradisjonelle v\u00e5ningshuset, eller hovedhuset, p\u00e5 mange mellomstore og st\u00f8rre g\u00e5rder i Midt-Norge. Tr\u00f8nderl\u00e5na finner vi fra Nordm\u00f8re til Nordland, men bygningstypen er mest utbredt i Tr\u00f8ndelag, derav navnet tr\u00f8nderl\u00e5n.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner width=”2\/3″][vc_column_text]Tr\u00f8nderl\u00e5na er lang og smal, men gjerne i to etasjer. Tr\u00f8nderl\u00e5na p\u00e5 Kvalfjord g\u00e5rd ble trolig bygget helt mot slutten av 1700-tallet. Men utover 1800-tallet ble den p\u00e5bygget flere ganger.<\/p>\n

– Tr\u00f8nderl\u00e5na i Kvalfjord forteller p\u00e5 en fascinerende m\u00e5te om handelen langs kysten, og om hvordan driftigere eiere og beboere p\u00e5 g\u00e5rden klarte \u00e5 kombinere handel, med jordbruk og fiske, sier riksantikvar J\u00f8rn Holme som gleder seg til en fredningsmarkering i Kvalfjord i juni 2017.<\/p>\n

Borgerleie<\/h3>\n

Vikna er en \u00f8ykommune, og har gjennom historien hatt flere handelssteder eller borgerleier. Med borgerleie menes en sesongbolig for reisende handelsmenn eller s\u00e5kalte utliggerborgere (handelsmennenes oppkj\u00f8pere). Utliggerborgere handlet med blant annet fisk i sommerhalv\u00e5ret, mens de resten av \u00e5ret bodde i byen, eksempelvis Trondheim.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/3″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bilde<\/a>\n\t\t\t\t
Kvalfjord<\/strong> Inngangsd\u00f8r p\u00e5 Kvalfjordl\u00e5na, med flott fiskebeinsm\u00f8nster. Foto: Einar Strand, Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]Da hovedhuset i Kvalfjord ble oppf\u00f8rt var handelen langs kysten strengt regulert. Deler av bygningen, som k\u00e5rdelen, ble trolig oppf\u00f8rt i da ordningen med utliggerborgere opph\u00f8rte. Da fikk huset eiere som drev egen handelsvirksomhet langs kysten.<\/p>\n

<\/h3>\n

[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bilde<\/a>\n\t\t\t\t
Kvalfjord I Vikna<\/strong> Kvalfjordl\u00e5nas fasade mot sj\u00f8en (s\u00f8r\u00f8st). Foto: Einar Strand, Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[vc_column_text]<\/p>\n

Gjenbruk og skrytekammers<\/h3>\n

Tr\u00f8nderl\u00e5na i Kvalfjord kan plasseres innenfor en bygningstradisjon med h\u00f8y grad av gjenbruk, av b\u00e5de eldre bygninger og materialer.\u00a0 L\u00e5na har gradvis utviklet seg fra ei treromsstue til en lengre og st\u00f8rre bygning som huset flere funksjoner. Interi\u00f8ret vitner om at man p\u00e5 g\u00e5rden har hatt kontakt med borgerskapet i Trondheim. Man har etter hvert ogs\u00e5 kostet p\u00e5 seg et utbygg med et s\u00e5kalt \u00abskreppkammers\u00bb, det vil si \u00abskrytekammers\u00bb eller rett og slett finstue.<\/p>\n

Bygningen er oppf\u00f8rt i lafta t\u00f8mmer, med unntak av skj\u00e5a (uthuset) og deler av f\u00f8rste etasjen i k\u00e5rdelen, som er i bindingsverk. Det er Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune som har utarbeidet fredningssaken.<\/p>\n

Dato 18.01.2017 11:19 endret 18.01.2017 12:29<\/p>\n

[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner]

<\/div>