{"id":18087,"date":"2018-10-02T16:25:04","date_gmt":"2018-10-02T14:25:04","guid":{"rendered":"http:\/\/www.riksantikvaren.no\/?post_type=pressemelding&p=18087"},"modified":"2019-12-18T10:52:55","modified_gmt":"2019-12-18T09:52:55","slug":"tre-kulturhistoriske-bygg-i-rogaland-fredet","status":"publish","type":"pressemelding","link":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/siste-nytt\/pressemeldinger\/tre-kulturhistoriske-bygg-i-rogaland-fredet\/","title":{"rendered":"Tre kulturhistoriske bygg i Rogaland fredet"},"content":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″][vc_column_text]\u2013\u00a0I dag freder vi tre bygninger av nasjonal verdi, alle i Rogaland, sier riksantikvar J\u00f8rn Holme.<\/p>\n

\u2013 En g\u00e5rd fra 1700- og 1800-tallet, et typisk hus fra 1860-tallets Stavanger og en Haugesund-villa fra 1920-\u00e5rene blir n\u00e5 bevart for fremtiden.<\/p>\n

G\u00e5rden \u00d8ya i Eigersund<\/h3>\n

G\u00e5rden \u00d8ya er et unikt kulturhistorisk anlegg hvor det aldri har v\u00e6rt drevet med moderne redskaper. Bygningene p\u00e5 g\u00e5rden \u00d8ya er datert til 1700- og 1800-tallet, men omr\u00e5det har v\u00e6rt bebodd og dyrket lenge f\u00f8r den tid. Arkeologiske dateringer fra et ildsted som ble funnet under gulvet i v\u00e5ningshuset viser at omr\u00e5det ble bebodd senest i f\u00f8rromersk jernalder (alts\u00e5 fra 500 f. kr \u2013 \u00e5r 0).[\/vc_column_text][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]G\u00e5rden er et viktig eksempel p\u00e5 en type g\u00e5rd som har blitt drevet i Dalane p\u00e5 1700-, 1800- og 1900-tallet.<\/p>\n

Den er den eneste gjenv\u00e6rende i sitt slag, og har beholdt sin gamle tunstruktur med v\u00e5ningshus, l\u00f8e og steinfj\u00f8s plassert rundt en glattskurt bergflate (treskeberg).<\/p>\n

Fredningen omfatter v\u00e5ningshuset, fj\u00f8set, l\u00f8e (Fasgardsl\u00f8a) og kvernhus, med eksteri\u00f8r og interi\u00f8r. Tunet, den gamle veien, kanalen til kvernhuset, og et omr\u00e5de rundt bygningene er ogs\u00e5 fredet.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bildet<\/a>\n\t\t\t\t
Fasgardsl\u00f8a G\u00e5rden \u00d8ya<\/strong> L\u00f8a p\u00e5 G\u00e5rden \u00d8ya er den kanskje mest spesielle av bygningene p\u00e5 g\u00e5rden. Den er en fasgardsl\u00f8e, en type l\u00f8e som tidligere var sv\u00e6rt utbredt i Dalane. I dag er det kun to fasgardsl\u00f8er igjen, denne og en p\u00e5 Barstad i Sokndal kommune. Det unike med fasgardsl\u00f8er er at bj\u00f8rkeris er benyttet som kledning p\u00e5 hele eller deler av bygningen. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]<\/p>\n

\u00d8vre Strandgate 60 i Stavanger<\/h3>\n

\u00d8vre Strandgate 60 er et typisk hus for 1860-tallets Stavanger, og m\u00e5 sannsynligvis v\u00e6re det best bevarte i byen fra denne perioden. Huset er oppf\u00f8rt i slutten av den oppgangstida fra 1808 til 1870 som var basert p\u00e5 fiske og eksport av v\u00e5rsild. Byen vokste i folketall og tetthet i denne perioden.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bildet<\/a>\n\t\t\t\t
\u00d8vre Strandgate 60, Stavanger.<\/strong> Foto: Rogaland fylkeskommune<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]Samtidig meldte det moderne samfunnet seg, og etter sildeepoken gikk Stavanger inn i en overgang der n\u00e6ringslivet gikk over fra \u00e5 basere seg p\u00e5 fiskeri og skipsfartsn\u00e6ring til industri.<\/p>\n

Byggherren, skipper Carsten Jespersen Eckmann, kan ha tatt del i denne oppgangen og benyttet sine penger til \u00e5 oppf\u00f8re et helt nytt hus.<\/p>\n

Mange av de originale bygningsdelene har overlevd i nesten 140 \u00e5r, og det gj\u00f8r huset til et enest\u00e5ende \u00abtidsvitne\u00bb.<\/p>\n

Hovedbygningen er stilmessig utformet i overgangen mellom empire- og sveitserstil. Bakg\u00e5rdsbygningen og utearealene er mer eller mindre uendret siden 1860-\u00e5rene.<\/p>\n

Fredningen omfatter hovedbygningen med bakg\u00e5rd og portrom.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]Et annet og viktig innslag i norsk dagligliv p\u00e5 denne tida var utvandringen. Husets byggherre, Carsten Jespersen Eckmann, velger \u00e5 emigrere til USA i 1891. Huset og dets historie forteller mange sider ved det livet som Stavangers innbyggere hadde i l\u00f8pet av 1800-tallet.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1\/2″][vc_column_text]<\/p>\n

Haraldsgata 37 i Haugesund<\/h3>\n

Haraldsgata 37 er en borgerlig villa med eksteri\u00f8rer og interi\u00f8rer fra 1920-\u00e5rene. Eiendommen er opprinnelig tegnet i jugendstil av arkitekt Einar Halleland i 1900 og skal v\u00e6re bygget i 1901 for skipsreder Knut Knutsen og hans familie. Knutsen-familien fikk i 1920 arkitekt Ole Landmark til \u00e5 tegne en helt fornyet utgave av bygningen til slik vi kjenner den i dag.[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1\/2″]\n\t\t\t

\n\t\t\t\t\"Bildet<\/a>\n\t\t\t\t
Haraldsgata 37 I Haugesund<\/strong> Foto: Rogaland fylkeskommune<\/figcaption>\n\t\t\t<\/figure>[\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][vc_row_inner][vc_column_inner][vc_column_text]Huset var hjemmet til den markante skipsrederen Knut Knutsen og hans hustru Elisabeth, som har betydd sv\u00e6rt mye for Haugesund by. Knut Knutsen kan nok regnes som Haugesunds st\u00f8rste forretningsmann gjennom tidene. F\u00f8r han d\u00f8de i 1946 var han eneinnehaver av Norges nest st\u00f8rste rederi, som bestod av en stor handelsfl\u00e5te med linjeskip og tankskip, samt hvalkokeriet Suder\u00f8y og oljeselskapet Vestenfjeldske Oljeselskap NOR. Rederiet skapte betydelig aktivitet og har satt mange spor i byen. Elisabeth og Knut Knutsen har skrevet seg inn i Haugesunds bygningshistorie, og mange bygninger og offentlige rom kan tilskrives dem.<\/p>\n

Fredningssakene er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune.<\/p>\n

02.10.2018 16:25 endret 05.10.2018 13:57<\/p>\n

[\/vc_column_text][\/vc_column_inner][\/vc_row_inner][\/vc_column][vc_column width=”1\/3″]

\n\t\t\t\t

Pressevakt Riksantikvaren<\/h3>\n\t\t\t\tIkke send sms, telefonen viderekobles.
\n\t\t\t\tTelefonen er betjent i vanlig kontortid.
\n\t\t\t\tTel: 404 65 153<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>[\/vc_column][\/vc_row]<\/p>\n<\/div>","protected":false},"featured_media":18088,"template":"","class_list":["post-18087","pressemelding","type-pressemelding","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pressemelding\/18087","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/pressemelding"}],"about":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/types\/pressemelding"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media\/18088"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/riksantikvaren.no\/se\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=18087"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}