Anmelder tagging på Bodø domkirke

Bodø domkirke har vært fredet siden 2002. I slutten av januar tagget noen med rød spraymaling på murveggen til kirken. Taggingen er under vinduene ved kirkens våpenhus.

– Vi ser svært alvorlig på skadeverk på kirken og vil anmelde saken, sier seksjonsleder Kaare Stang hos Riksantikvaren.

– I verste fall er disse skadene uopprettelige. Vi antar at dette er en type spraymaling brukt til veiarbeid, som kan være vanskelig å fjerne.

Fjerning av taggingen og utbedring av skaden på murveggen bør helst skje med grov svamp og milde rensemidler, fordi sterke rensemidler og kjemikalier kan både skade pussen og føre til misfarging.

Dersom dette ikke fører frem, må veggfasaden i verste fall sandblåses. Da vil skaden være synlig for all fremtid, ettersom sporene ved sandblåsing ikke vil forsvinne.

– Dersom det siste er tilfellet, er dette etter vår oppfatning en alvorlig overtredelse av kulturminneloven, sier Stang.

Bodø kirkelige fellesråd: – Trist

Det er Bodø kirkelige fellesråd som er eier og forvalter den daglige driften av domkirka.
Kirkeverge Geir Davidsen sier at både han og de ansatte synes det er trist at noen velger å utføre hærverk på et så viktig og sentralt signalbygg i Bodø sentrum. Særlig da dette er et viktig kulturminne og viktig for samfunnet både i et historisk perspektiv og for framtiden. Derfor er Bodø domkirke også fredet av Riksantikvaren som et nasjonalt kulturminne.

– Spraymaling eller tagging høres kanskje ikke så alvorlig ut, og i andre tilfeller kunne kanskje dette vært ordnet med høytrykksspyler og rengjøringsmidler. Men som Riksantikvaren er inne på kan dette på et fredet bygg som Bodø domkirke føre til et omfattende arbeid som i verste fall vil gi varige skader på fasaden, sier Davidsen.

Videre sier han at dette vil jo også ha en økonomisk side i form av kostnader knyttet til fjerning av spraymalingen og eventuell reparasjon av skader på fasaden. Derfor har også Bodø kirkelige fellesråd anmeldt saken.

Om Bodø domkirke

Bodø domkirke er tegnet av de kjente arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Domkirken sto ferdig oppført i 1956 og er et sentralt bidrag i gjenreisningsarkitekturen på 1950-tallet.

Den er også en viktig del av byplanlegger Sverre Pedersens byplan i forbindelse med «Brente steders regulering » etter andre verdenskrig. Fredningen har derfor som mål å bidra til å ivareta de monumentalt anlagte kvartalene rundt kirken med rådhus, hovedpostkontor og bypark.