Takrenner og beslag

Takrenner og nedløpsrør har vært i bruk i flere hundre år, men på vanlige hus er det først de siste hundre årene at takrenner er blitt alminnelig. Det er innarbeidet tradisjoner både når det gjelder utforming og materialbruk.

Ødelagte renner eller beslag vil gi store fuktpåkjenninger på konsentrerte deler av huset og gir fort skader. En ødelagt takrenne er mye verre enn ingen takrenne! Utkast rett fra takrenna uten nedløpsrør krever gjennomtenkt løsning på bakken, da dette ofte vil gi mye sprut på veggene.

Særlig på uthus og små hus er det fortsatt vanlig og heller ikke nødvendig å ha takrenner.

Materialer

Takrenner lages av sink, kobber, aluminium, galvanisert stål eller av tre. De festes med metallkroker. Det finnes også takrenner av plast og plastbelagt stål i handelen.

Beslag er i dag ofte å få som ferdigbukkede plater i plastlakkert stål. Sink eller kobber er de tradisjonelle metaller for beslag og bør brukes på fredete og verneverdige bygninger. Dette er materialer som er lettere å forme og derfor mulig å tilpasse enhver bygning. Beslagene kan enten stå ubehandlet eller de kan males.

Takrenner og beslag av plast eller plastlakkert stål må unngås på bevaringsverdige og fredete hus. De er stive og vanskelige å tilpasse. Plasten eldes på en lite tiltalende måte og er ofte ikke mulig å vedlikeholde.

Skader og skadeårsaker

Issprengning i renner og nedløp skyldes at snø smelter på taket. Smeltevannet kan fryse når det kommer ut i takrenna/nedløpsrøret  og sprenge disse i stykker. Årsaken til at snøen smelter ett sted på taket og fryser lenger ned, kan være lokal soloppvarming på deler av taket, mens takrenne og nedløpsrør ligger i skygge, eller at huset har varmt loftsrom og det ikke er tilstrekkelig lufting mellom det varme rommet og takflaten.

Issprengning kan også forekomme hvis nedløpsrørene føres ned i bakken. Slike nedløp er vanskelig å kontrollere og kan lett være frosne vår og vinter. Selv om snøen på taket smelter, vil det ofte være kuldegrader i bakken. Bruk nedløpsrør med utkast på terreng om mulig.

Takrenner og beslag av metall vil etterhvert korrodere eller ruste. Korrosjonshastigheten er avhengig av både temperatur, fuktighet og evt. luftforurensninger. Blir det stående vann i renner og på beslag, korroderer de fortere.

Sink, og dermed også galvanisert/ varmforsinket stål, er mer utsatt for korrosjon enn kobber. Sink korroderer 2-3 ganger så fort som kobber, og spesielt i kystmiljø er sink utsatt, hvis det ikke males.

Forebyggende tiltak

Rens takrennene hvert år etter løvfallet om høsten. Kontroller at renner og beslag er i riktig stilling og at alle fester er solide og i orden. Sjekk at det ikke er groper i beslag slik at vann blir stående. Små vann- dammer fører til at beslaget korro- derer langt fortere.

Det er viktig å få takvannet ledet bort fra huset. Bruk om nødvendig  provisoriske  hjelperenner på bakken vår og høst. (Unngå svarte plastslanger!) Nedløpsrør må ikke tilkobles husets drensledninger !

Ta av og til en runde rundt huset i regnvær og sjekk om renner og nedløp fungerer.

Maling

Det er tradisjon både for malte og umalte takrenner og beslag. Maling blir brukt både av estetiske hensyn og for å beskytte metallet mot korrosjon. I utsatte områder langs kys- ten er det ikke uvanlig å male nedi takrennene. Det er først og fremst sink som males.

Sink som er malt fra før; Overflaten skrapes, stålbørstes og feies ren. Det er bare løs maling som skal fjernes. Deretter vaskes med salmiakkvann og skylles med rent vann, dette kan evt. gjøres med forsiktig bruk av høytrykksspyler. Tilslutt males med egnet maling.

Sink som ikke er malt fra før. Ny sink er fet og glatt og malingen fester dårlig. Man kan la sinken stå ubehandlet et års tid. Da blir overflaten mattere og malingen får bed- re heft. Før maling, børstes overfla- ten med en stiv kost, vaskes med salmiakkvann og skylles. Hvis man ikke kan vente med malerarbeidet, må sinkoverflaten avfettes og etsgrunnes før den males med en dek- kende maling.

Galvanisert stål behandles på samme måten som sink.

Reparasjon og utskiftning

Ødelagte deler må skiftes ut. Hvis renner og nedløp ellers er i god stand, kan lokale skader repareres fagmessig av blikkenslager. Provisoriske løsninger med fugemasse og lignende materialer må unngås.

Skift både takrenne og nedløp hvis flere deler er ødelagt eller har kort levetid igjen. Spesiallagete utkast må beholdes i bruk eller merkes, lagres og benyttes som mal for kopiering.

Nedløpsrør har langsgående skjøter. Disse bør monteres vendt utover så de er lett synlige og lette å kontrollere. Ved eventuell frostsprengning av rørene, er det skjøten som åpner seg.

Sjekk at takrennen har fall mot nedløpet, 2-5 mm fall pr. lm. renne anbefales. Nåværende og mulige nye setninger i bygningen må tas i betraktning når man planlegger rennenes fall og hvor nedløpene skal plasseres. Avstanden mellom rennekrokene tilpasses sperrene. Rennekrokene kan med fordel ha overliggende stag, særlig der takrennen kan ødelegges av takras. Da bør man samtidig vurdere å senke takrennen noe.

Dimensjonene på takrenner og nedløp må tilpasses takflatene. Bruk heller noe større dimensjoner enn strengt nødvendig på renner og nedløp hvor ising er et problem.  Nedløp fra soloppvarmete takflater bør om mulig monteres på solsiden og ikke i skyggen.

Beslagsarbeid er krevende fagarbeid som bør overlates til gode håndverkere.

Bygningsdeler og bygninger uten takrenner

Det er ingen grunn til å montere takrenner hvis bygningen hittil har klart seg bra uten. Vurdér uansett hver tak- og veggflate for seg, det er ikke nødvendig å montere renner på alle takflater.

Halvvalmer, karnapper og arker er vakre og viktige detaljer på taket, som ikke må skjemmes av renner og nedløp. Det er heller ikke behov for det på disse  små takflatene, som samler lite regn og hvor det også er svært vanskelig å få til et ryddig og diskré nedløp.