Ulovlig igangsatte tiltak

Når det blir oppdaget ulovlig igangsatte tiltak som har skadet, ødelagt, gravd ut, flyttet, forandret, tildekket, skjult eller utilbørlig skjemmet automatisk fredete kulturminner, kan kulturminnemyndighetene reagere på ulike måter for å rette opp skadene som har oppstått.

Den mildeste formen for reaksjon er at kulturminnemyndighetene og den som er ansvarlig for tiltaket inngår en frivillig avtale om retting. Dette kan typisk gjelde i saker hvor rettingen ikke innebærer kostnader til arkeologiske undersøkelser, og

• den ansvarlige for tiltaket er kjent
• kulturminnet ikke er påført vesentlig skade
• kulturminnet er utilbørlig skjemmet av tiltak som ikke direkte har grepet inn i det

Eksempler på slike saker kan være når:

• kulturminnet er tildekket av materiale eller masser som enkelt kan fjernes (jord, stein, hogstavfall, rivingsavfall, søppel/ skrot o.l.)
• midlertidige installasjoner (lekeapparater, hundehus, gjerder o.l.) er satt på eller ved kulturminnet
• For å sikre at kulturminnemyndighetene og den ansvarlige for tiltaket er enige om hva man har avtalt, bør avtalen dokumenteres skriftlig, for eksempel i en e-post.

Avtalen må være tydelig på:

• frist for gjennomføring av arbeidet. Denne bør være kort, men rimelig.
• hvordan den ansvarlige for tiltaket/rettingen skal dokumentere at arbeidet er gjennomført (for eksempel fotodokumentasjon), og frist for dette.

Dersom den ansvarlige for tiltaket ikke utfører rettingen innenfor den avtalte fristen, vil det være naturlig å følge opp med et vedtak om retting. Frivillige avtaler om retting bør ikke kombineres med anmeldelse av det samme forholdet.

Vedtak om retting etter kulturminneloven § 8 tredje ledd er en «strengere» reaksjon enn en frivillig avtale. Kulturminnemyndighetene kan på denne måten kreve at tiltaket fjernes og/eller at skaden på kulturminnet rettes opp.

Et vedtak om retting er bare aktuelt i saker hvor skadevolder eller den ansvarlige for tiltaket er kjent.

Et vedtak om retting kan blant annet innebære krav om:

• riving eller fjerning av installasjoner, anlegg eller bygg
• tilbakeføring av landskap
• restaurering av kulturminne eller landskap
• rekonstruksjon av kulturminne eller landskap
• sikring av kilde- og kunnskapsverdi gjennom en arkeologisk gransking
• konservering av arkeologisk materiale
• overvåking av arbeid med tilbakeføring, restaurering eller rekonstruksjon

Frist for vedtak om retting

Når kulturminneforvaltninga er gjort kjent med et ulovlig igangsatt tiltak, bør vedtak om retting fattes innen tre måneder, dersom det ikke foreligger særlige grunner til at saken tar lengre tid.

For ulovlig igangsatte tiltak som er gjennomført mer enn fem år før kulturminneforvaltningen blir gjort kjent med det, bør det ikke fattes vedtak om retting med mindre det gjelder særlig viktige kulturminner.

Det kan uansett ikke kreves retting tre år etter den dag da kulturminneforvaltningen fikk, eller burde skaffet seg, nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

Forhåndsvarsling av vedtak om retting

Et vedtak om retting skal forhåndsvarsles dersom den vedtaket retter seg mot ikke allerede har uttalt seg i saken, jf. forvaltningsloven § 16. Det skal gis en frist for uttalelse. Forhåndsvarslet skal gi den vedtaket retter seg mot anledning til å:

• uttale seg om saken
• bestride at han/hun er ansvarlig for det aktuelle tiltaket

Fristen for å uttale seg skal være minimum tre uker fra forhåndsvarselet er mottatt. Kopi av forhåndsvarsel skal sendes til den institusjonen som eventuelt gjennomfører arkeologiske undersøkelser.

Vedtak om retting skal som hovedregel ikke unntas offentlighet

Et vedtak om retting skal som hovedregel ikke unntas offentlighet. Opplysningene om det ulovlige forholdet kan unntas offentlighet frem til saken er avgjort, jf. offentleglova § 24 andre ledd, andre punktum.

Uttalelse fra de arkeologiske forvaltningsmuseene/ NIKU

Når fylkeskommunen/Sametinget ønsker å fatte et vedtak om retting, skal det innhentes en uttalelse fra den institusjonen som eventuelt gjennomfører arkeologiske undersøkelser. Dette gjøres ved at kopi av forhåndsvarsel om vedtak om retting sendes den aktuelle institusjonen for uttalelse. Uttalelsen skal inneholde:

• faglig vurdering av behovet for, og omfanget av, en eventuell retting
• prosjektplan og budsjett for nødvendige arkeologiske undersøkelser eller annet sikringsarbeid

Krav om kostnadsdekning

Et vedtak om retting omfatter vanligvis også et krav om dekning av kostnader til arbeidet. At den ansvarlige for tiltaket skal dekke slike kostnader er hjemlet i kulturminneloven § 10. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak om utgifter og eventuell kostnadsdekning, jf. kulturminneloven § 10.

Klageadgang

Et vedtak om retting kan påklages av den vedtaket retter seg mot (tiltakshaver), jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Dette gir den vedtaket retter seg mot en rettssikkerhet som ikke er tydeliggjort ved en frivillig avtale.

Vedtak om retting som ikke overholdes

Det er straffbart å ikke overholde et vedtak om retting, jf. kulturminneloven § 27. Hvis det skulle skje i en sak hvor det allerede foreligger en anmeldelse, bør politiet underrettes om situasjonen. Hvis saken ikke er anmeldt, bør fylkeskommunen/Sametinget vurdere å anmelde forholdet. I begge tilfeller kan krav om retting og erstatning for utgiftene til rettingen tas med i straffesaken. Hvis den ansvarlige for tiltaket ikke vil akseptere vedtaket innen den fastsatte fristen kan kulturminneforvaltningen selv iverksette retting på dennes bekostning, etter kulturminneloven § 11, jf. § 10. Hvis den ansvarlige for tiltaket ikke betaler for rettingen frivillig, må kostnadene eventuelt inndrives i forbindelse med ordinært søksmål. Dersom den ansvarlige for tiltaket fysisk motsetter seg rettingen fysisk, bør kravet oversendes til namsretten med krav om midlertidig forføyning etter tvisteloven.

Anmeld så raskt som mulig

En anmeldelse skal leveres så raskt som mulig etter at det ulovlige forholdet er oppdaget. Anmeldelser skal sendes til lokalt politidistrikt, med kopi til Riksantikvaren, arkeologisk forvaltningsmuseum og ØKOKRIM, jf. Riksantikvarens anmeldelsesrutiner.

Når kulturminneforvaltninga er gjort kjent med et ulovlig igangsatt tiltak som skal anmeldes, bør anmeldelsen sendes innen tre måneder, dersom det ikke foreligger særlige grunner til at saken tar lengre tid.

Ulovlig igangsatte tiltak som er gjennomført mer enn tre år før kulturminneforvaltningen blir gjort kjent med det, bør ikke anmeldes med mindre det gjelder særlig viktige kulturminner eller forhold som er særlig alvorlige.

Ulovlig igangsatte tiltak som er gjennomført mer enn fem år før kulturminneforvaltningen ble gjort kjent med det, skal ikke anmeldes.

Erstatningskrav ved anmeldelse

I forbindelse med anmeldelse av et forhold kan det være aktuelt at kulturminnemyndighetene krever erstatning for utgifter knyttet til skaden på kulturminnet. Dette kan for eksempel være utgifter til:

• befaring
• dokumentasjon
• sikring mot ytterligere skade
• tilbakeføring av landskap
• restaurering av kulturminne eller landskap
• rekonstruksjon av kulturminne eller landskap
• sikring av kildeverdi gjennom en arkeologisk gransking
• konservering av arkeologisk materiale
• overvåking av arbeid med tilbakeføring, restaurering eller rekonstruksjon

Erstatningskravet skal gjelde faktiske påløpte og fremtidige utgifter, og ikke hva det for eksempel ville ha kostet å gjennomføre en ordinær arkeologisk dispensasjonsundersøkelse av det aktuelle kulturminnet. Opplysninger om hva det ville ha kostet å gjennomføre en ordinær arkeologisk undersøkelse bør likevel følge anmeldelsen, da det kan være nyttig for påtalemyndigheten ved etterforskning og eventuelt straffeutmåling. Det er vanlig at både fylkeskommunene/Sametinget og institusjonene som eventuelt gjennomfører arkeologiske undersøkelser leverer erstatningskrav i forbindelse med anmeldelsen.

Et eventuelt erstatningskrav skal leveres senest tre uker etter at anmeldelsen er registrert hos politiet, med mindre noe annet er særskilt avtalt i den konkrete saken. Det er derfor viktig at institusjonene som eventuelt gjennomfører arkeologiske undersøkelser mottar kopi av anmeldelsen, og blir gjort oppmerksom på at erstatningskrav kan leveres innen den angitte fristen. Erstatningskrav fra de institusjonene som eventuelt gjennomfører arkeologiske undersøkelser skal leveres direkte til politiet, med tydelig referanse til den aktuelle anmeldelsen. Det bør som hovedregel ikke fremmes erstatningskrav for utgifter som omfattes av vedtak om retting i saker hvor dette er aktuelt.

Erstatningskrav frafalles hvis vedtak om retting godtas

I noen tilfeller kan det ha vært fremmet erstatningskrav for utgifter som omfattes av vedtak om retting. Dette kan for eksempel gjelde i saker hvor den ansvarlige for tiltaket ikke var kjent da anmeldelsen ble levert. Når kulturminnemyndighetene fatter et vedtak om retting i slike saker, skal den ansvarlige for tiltaket opplyses om at den delen av erstatningskravet som eventuelt dekkes av rettingen frafalles dersom rettingen blir gjennomført i tråd med vedtaket. Det er derfor viktig at de arkeologiske forvaltningsmuseene og NIKU oppgir om de har fremmet erstatningskrav når de uttaler seg om rettingen til fylkeskommunen/ Sametinget og Riksantikvaren. Når den ansvarlige for tiltaket har akseptert vedtak om retting i slike saker, skal den aktuelle institusjonen umiddelbart informerer politiet om dette, og gi tydelig melding om at den aktuelle delen av erstatningskravet frafalles. Samtidig skal det understrekes at frafallet av erstatningskrav ikke innebærer at man trekker anmeldelsen eller ønsker påtaleunnlatelse i saken.

I mange saker er det aktuelt med både en anmeldelse og et vedtak om retting. I slike saker er det viktig å være oppmerksom på at det er en vesensforskjell mellom en anmeldelse til politiet for brudd på kulturminneloven, og en forvaltningsmessig linje med et vedtak om retting. Anmeldelsen kan føre til en påtalemessig straff for å ha gjort noe ulovlig, mens et vedtak om retting er et pålegg om å rette opp skade. En anmeldelse skal leveres så raskt som mulig. Dersom den ansvarlige for tiltaket er kjent og kulturminneforvaltningen vurderer at det er nødvendig å rette opp skaden, bør fylkeskommunen/ Sametinget starte opp arbeidet med et vedtak om retting samtidig som arbeidet med anmeldelsen. Det er ikke alltid praktisk mulig å sikre at anmeldelsen og vedtaket om retting løper parallelt. I så fall skal anmeldelsen prioriteres før vedtaket om retting.