I 2019 ble fjerde omdrev av programmet avsluttet, og nå foreligger det en sammendragsrapport som oppsummerer og analyserer status og endringer i perioden 2000-2019.
Programmet har gått siden 2000, og omfatter SEFRAK-bygninger og verneverdige kulturminner i et utvalg kommuner. Les mer om programmet her.
Hovedresultater fra undersøkelsen:
- årlige tap av bygninger synker gradvis, dvs. stadig færre bygninger går tapt
- bygninger som tilpasses ny bruk har mindre tap, dvs. «vern gjennom bruk» fungerer
- bygninger regulert til bevaring gjennom Plan- og bygningsloven har lavere tapsandel enn bygninger uten tilsvarende vern
- sjøhus og naust er den bygningsgruppen med høyeste tapstall
- det er høy tapsandel og mye forfall på store driftsbygninger i landbruket
- det er god tilstand på stuebygninger i seterområder med utstrakt fritidsbruk, men økt tap og forfall på uthusbygninger i de samme områdene
- mer enn halvparten av de samiske stabburene i undersøkelsen er tapt eller flyttet, til tross for at de er fredet
- 1850-grensen for særskilt byggesaksbehandling i Kulturminnelovens §25 ser ut til å ha hatt effekt, da relativt sett færre eldre bygninger går tapt
Resultater
Analyseresultatene er basert på datainnhenting i felt hvert femte år i programmet, og NIKU har gjennomført dette på oppdrag for Riksantikvaren i perioden 2010-2019. Programmet videreføres i 2000-2025, med Asplan Viak som utførende konsulent.
Hovedresultater fra programmet publiseres årlig på miljøstatus.no, som en del av rapporteringen på de nasjonale miljømålene.
Se også rapporteringen på indikatoren «tap av SEFRAK-registrerte bygninger i utvalgte områder» her.
Kontrollregistrering
I 2000 startet Riksantikvaren med jevnlig kontrollregistrering av et stort antall eldre bygninger i et utvalgt kommuner i miljøovervåkingsprogrammet «Gamle hus da og nå».
Formålet med overvåkingsprogrammet var å følge bygningstap, forfall og endringer over tid. Riksantikvaren ønsket å etablere et kunnskapsgrunnlag for å kunne rapportere og styre i tråd med nasjonale miljømål for kulturminneforvaltningen. Spørsmålene man ønsket svar på var blant annet: Hvor raskt forsvinner bygningsarven? Hvilke bygningstyper og geografiske områder er spesielt utsatt? Hva er tapsårsakene, og hva er suksessfaktorene for bygningsbevaringen?
Sluttrapport fra fjerde omdrev i programmet kan leses her. Rapporten omhandler tapsutvikling, tilstand og endring av verneverdige bygninger og SEFRAK-bygninger eldre enn 1900 i 10 utvalgte kommuner i perioden 2000-2019.
