Pålegg om fjerning/retting av et ulovlig tiltak. Kulturminneloven § 8 tredje ledd

«Bygg, anlegg mv. som er oppført eller påbegynt i strid med paragrafen her, kan departementet kreve fjernet eller rettet innen en nærmere fastsatt frist.»

Fra Kulturminneloven § 8 tredje ledd

Kulturminneforvaltningen kan kreve at et ulovlig igangsatt tiltak som skader eller utilbørlig skjemmer et automatisk fredet kulturminne skal fjernes eller at skaden rettes opp. Et slikt vedtak om retting kan innebære at et bygg eller anlegg fjernes, at området rundt settes i stand/restaureres så langt det lar seg gjøre og at kildeverdien sikres.

Slike saker behandles etter kulturminneloven § 8 tredje ledd.

8 tredje ledd gjelder

• Der det er påbegynt eller gjennomført et tiltak i strid med kulturminneloven § 3 uten nødvendig tillatelse fra kulturminnemyndighetene.

8 tredje ledd gjelder ikke

• Dersom fylkeskommunen/Sametinget/Riksantikvaren kommer fram til en avtale med tiltakshaveren, og der kulturminneforvaltningen ikke har kostnader forbundet med rettingen som skal dekkes av en tiltakshaver/skadevolder.
• Der skadevolder eller den ansvarlige for tiltaket ikke er kjent.

Dersom det er gjort et inngrep i et automatisk fredet kulturminne uten nødvendig tillatelse er et rettevedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd et viktig virkemiddel for å rette opp skaden eller å tilbakeføre området.

Et rettevedtak er kun aktuelt i de sakene der en skadevolder/tiltakshaver er kjent. Et rettevedtak er et pålegg om å rette opp en skade, og det er ikke å regne som straff.

Det er fylkeskommunen/Sametinget som fatter vedtak om retting, unntatt for kulturminner på Riksantikvarens liste.

Hva rettingen kan omfatte

Kravet om retting er ikke begrenset til et ulovlig påbegynt eller et ferdig oppført bygg eller anlegg, men omfatter ethvert tiltak som er påbegynt eller ferdigstilt i strid med kulturminneloven § 3.

Det må være en klar sammenheng mellom den skaden som er gjort på det automatisk fredete kulturminnet og omfanget av rettingen. Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtaket treffes, jf. utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17.

I rettevedtaket kan kulturminneforvaltningen pålegge hel eller delvis fjerning av det ulovlig påbegynte eller gjennomførte tiltaket. Tiltakshaver kan bli pålagt å sette i stand eller restaurere det skadede kulturminnet og området rundt, eller på annen måte tilbakeføre det til tidligere stand, så langt som dette er mulig. Kildeverdien kan sikres gjennom en arkeologisk gransking/dokumentasjon.

Tiltakshaveren må dekke kostnadene, noe som er hjemlet i kulturminneloven § 10. Det er Riksantikvaren som fatter vedtak etter kulturminneloven § 10.

Frist for rettingen

I vedtaket skal det settes en frist for tiltakshaveren til å utføre rettearbeidet. Fristen må være rimelig, slik at tiltakshaveren har mulighet til å gjennomføre arbeidet som vedtaket pålegger vedkommende.

Rettevedtak som ikke overholdes

Et rettevedtak som ikke følges opp av en tiltakshaver kan, etter en konkret vurdering, innebære et straffbart forhold etter kulturminneloven § 27. Dersom dette skjer i en sak som allerede er anmeldt, bør politiet underrettes. I så fall kan både krav om retting og erstatning for utgiftene til dette tas med i straffesaken.

Dersom vedtakets vilkår ikke følges opp innen fastsatt frist, kan kulturminneforvaltningen selv iverksette vedtaket på tiltakshavers bekostning (jf. kulturminneloven §§ 10 og 11).

Anmeldelse

Der det er gjort et ulovlig inngrep må kulturminneforvaltningen også vurdere å anmelde forholdet til politiet, jf. Riksantikvarens retningslinjer for anmeldelse. Anmeldelsen bør i så fall prioriteres før det fattes vedtak om retting.

Avtale om retting

I enkelte tilfeller kan den regionale kulturminneforvaltningen komme fram til en avtale om retting med tiltakshaveren. I slike tilfeller er det ikke aktuelt å fatte et rettevedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd. Politi-anmeldelse skal heller ikke være aktuelt. Forutsetningen er at kulturminneforvaltningen ikke har kostnader forbundet med rettingen som skal dekkes av en tiltakshaver/skadevolder. Dette kan typisk gjelde fjerning av masser lagt ved eller på kulturminner, eller fjerning av mindre installasjoner som lekeapparater, hundehus og gjerder.

Videre lesning

Les mer om erstatning og forholdet mellom retting og anmeldelse i særskilt veileder:

Ulovlig igangsatte tiltak og arkeologiske kulturminner, jf. kulturminneloven § 8 tredje ledd

Forhåndsvarsel: Fylkeskommunen/Sametinget/Riksantikvaren skal forhåndsvarsle et vedtak om retting etter kulturminneloven § 8 tredje ledd, jf. forvaltningsloven § 16. Det kan være påkrevd at kommunen, som lokal bygnings- og landbruksmyndighet, også varsles og får uttale seg i saken for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. Fristen for å uttale seg skal være minimum tre uker fra forhåndsvarslet er mottatt.

Frister: Forvaltningslovens generelle fristregler gjelder, jf. forvaltningsloven § 11 a.

Vedtak: Fylkeskommunen/Sametinget/Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak.

Klage: Et vedtak om retting/tilbakeføring er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Tiltakshaveren kan påklage vedtaket innen tre uker etter at det er mottatt. Klagen stiles til Riksantikvaren, men sendes fylkeskommunen/Sametinget som forbereder klagesaken, eventuelt omgjør sitt eget vedtak. Dersom det er Riksantikvaren som har fattet vedtak er det Klima- og miljødepartementet som er klagemyndighet.

Kostnader: Tiltakshaveren plikter å betale for gjennomføringen av vedtaket, jf. kulturminneloven § 10. At meldeplikten ikke er innfridd/tiltaket er ulovlig påbegynt eller gjennomført, vil etter en konkret vurdering tale mot statlig kostnadsdekning, selv i de tilfeller der det foreligger særlige grunner. Statlig kostnadsdekning etter reglene om mindre, private tiltak, omfatter ikke saker etter kulturminneloven § 8 tredje ledd.

Underretningsplikten: Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og NIKU har underretningsplikt overfor hverandre i saker som er av gjensidig interesse. Dersom fylkeskommunen/Sametinget, i saker som berører kulturminner eller kulturmiljøer av nasjonal eller vesentlig regional verdi, vil fatte et vedtak som er i strid med de faglige tilrådinger i saken, skal Riksantikvaren underrettes. Underretning skal gis både der forvaltningsmuseenes eller NIKUs faglige tilrådninger ikke vil bli fulgt, og der interne faglige tilrådinger ikke vil bli fulgt i fylkeskommunens/Sametingets administrative eller politiske vedtak. Riksantikvaren kan beslutte å overta fylkeskommunens/Sametingets myndighet. Se ansvarsforskriften § 7.

Den som utfører arbeidet/tiltakshaveren

• plikter å stanse arbeidet
• mottar et forhåndsvarsel fra fylkeskommunen/Sametinget/ Riksantikvaren om at forvaltningsmyndigheten vurderer å fatte et rettevedtak, og har innen en gitt frist (minimum tre uker) mulighet til å uttale seg i saken før fylkeskommunen/Sametinget/ Riksantikvaren ev. fatter vedtak
• plikter å følge opp fylkeskommunens/Sametingets/ Riksantikvarens eventuelle rettevedtak
• har muligheten til å klage på fylkeskommunens/Sametingets vedtak til Riksantikvaren, innen tre uker etter at det er mottatt. Dersom vedtaket er fattet av Riksantikvaren er Klima- og miljødepartementet klageinstans.
• plikter å følge opp rettevedtaket om klagen ikke får medhold hos Riksantikvaren/Klima-og miljødepartementet

Fylkeskommunen/Sametinget

• mottar opplysninger om at det er påbegynt/ gjennomført et tiltak i strid med kulturminneloven § 3
• oversender opplysningene til Riksantikvaren om tiltak som innvirker på automatisk fredete arkeologiske kulturminner på Riksantikvarens liste, dvs. de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg
• sender skriftlig stoppordre til tiltakshaveren for tiltak under gjennomføring, selv om arbeidet allerede er stanset ved muntlig melding.
• undersøker muligheten for å få til en avtale med tiltakshaveren som medfører at det ikke er behov for et særskilt rettevedtak
• vurderer behov for sikringstiltak og iverksetter slike
• dokumenterer skade og tilstand til kulturminnet
• vurderer anmeldelse, jf. kulturminneloven § 27 og Riksantikvarens retningslinjer for anmeldelse.
• koordinerer ev. befaring med forvaltningsmuseet/NIKU
• har ansvaret for å føre inn nye registreringer og rette opp eksisterende data i Askeladden før vedtak fattes
• sørger for at saken er tilstrekkelig opplyst
• sender saken, med alle nødvendige opplysninger, til forvaltningsmuseet/NIKU for å få deres faglige tilrådning. Fylkeskommunen/Sametinget skal utsette sin avgjørelse til forvaltningsmuseet/NIKU har gitt sin uttalelse.
• når forvaltningsmuseets/NIKUs tilrådning foreligger og saken er tilstrekkelig opplyst: fatter en begrunnet avgjørelse om dispensasjonsspørsmålet og de vilkårene som ev. stilles
• underretter Riksantikvaren dersom det planlegges å fatte et vedtak i strid med forvaltningsmuseets/NIKUs tilråding, jf. ansvarsforskriften § 7 (3), med en frist for Riksantikvarens tilbakemelding. Fristen bør være så kort at det ikke er nødvendig å forlenge forvaltningens frist i saken. Samtidig må det gis tilstrekkelig tid til at Riksantikvaren kan gjøre en forsvarlig vurdering om saken overtas eller ikke.
• anmoder ved behov om prosjektplan og budsjett for gransking fra forvaltningsmuseet/NIKU
• dersom det stilles vilkår om særskilt gransking: sender en anmodning til Riksantikvaren om å fatte vedtak etter kulturminneloven § 10
• mottar Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven § 10. Riksantikvarens vedtak er adressert
• sender sitt vedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd og Riksantikvarens vedtak etter § 10 i én samlet forsendelse til tiltakshaveren/søkeren, med kopi til Riksantikvaren, forvaltningsmuseet/NIKU, ev. også kommunen og andre berørte
• mottar ev. klage på eget vedtak
• forbereder klagesaken for Riksantikvaren, ev. omgjør sitt eget vedtak
• følger opp at rettevedtaket blir gjennomført
• meddeler skadevolder skriftlig at rettingen er avsluttet, snarest mulig etter å ha mottatt melding fra forvaltningsmuseet/NIKU, med kopi til Riksantikvaren, forvaltningsmuseet/NIKU og ev. kommunen
• sender snarest mulig skriftlig purring til tiltakshaveren dersom den fastsatte gjennomføringsfristen i vedtaket ikke respekteres. Dersom heller ikke purringen medfører handling fra tiltakshavers side, bør anmeldelse for manglende etterlevelse av pålegget vurderes. Parallelt bør det vurderes å gjennomføre rettevedtaket for tiltakshavers regning. Særlig i situasjoner der den fastsatte fristen er satt for å hindre ytterligere skader på det automatisk fredete kulturminnet, bør det reageres raskt dersom tiltakshaveren ikke følger opp rettevedtaket.

Universitetsmuseet

Gir tilrådinger i saker, utarbeider prosjektplan og forslag til budsjett samt gjennomfører lovpålagte arkeologiske utgravninger av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn fra før 1537 på land, jf. ansvarsforskriften § 5, § 8, § 9 a) og § 11 (1). Unntaket er særskilte kulturminner fra middelalderen som nevnt under.

NIKU

Gir tilrådinger i saker, utarbeider prosjektplan og forslag til budsjett samt gjennomfører lovpålagte arkeologiske utgravninger av middelalderske byanlegg, kirker, kirketufter, kirkegårder, klosteranlegg, forsvarsverk og rester av alle slike kulturminner, jf. ansvarsforskriften § 8, § 9 c) og § 11 (2).

Sjøfartsmuseet

Gir tilrådinger i saker, utarbeider prosjektplan og forslag til budsjett samt gjennomfører lovpålagte arkeologiske utgravninger, av automatisk fredete kulturminner under vann, jf. ansvarsforskriften § 6 a), § 9 b) og § 11 (1).

Før fylkeskommunens/Sametingets vedtak skal forvaltningsmuseet/NIKU

• fungere som faglig rådgiver for fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren
• foreta ev. befaring sammen med fylkeskommunen/Sametinget og ev. også Riksantikvaren
• gi en faglig tilrådning i saken, ved å vurdere skaden på kulturminnet og hvordan denne kan rettes opp
• sende snarest mulig sin tilråding til fylkeskommunen/Sametinget
• på anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget: utarbeide forslag til prosjektplan og budsjett i tråd med departementets retningslinjer for budsjettering og regnskap (2011), tilgjengelig her.

Etter fylkeskommunens/Sametingets vedtak skal den forvaltningsmyndigheten som utfører rettearbeidet (fylkeskommunen/Sametinget eller forvaltningsmuseet/NIKU)

• avklare praktiske forhold etc., med tiltakshaveren, og inngå kontrakt
• gjennomføre rettingen i tråd med vedtaket med budsjett og ev. prosjektplan
• kontakte Riksantikvaren ved ev. avvik fra vedtak/prosjektplan/budsjett
• varsle fylkeskommunen/Sametinget umiddelbart når vilkårene i vedtaket er oppfylt, som hovedregel første virkedag etter at granskingen i felt er avsluttet (brev, e-post, telefon)
• senest innen tre uker etter at arbeidet i felt er avsluttet: gi fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren et kortfattet sammendrag av resultatet av gjennomført gransking, jf. underretningsplikten i ansvarsforskriften § 7
• oppdatere beskrivelsen i Askeladden og ev. endre kulturminnets vernestatus
• sette opp regnskapet i Riksantikvarens budsjettmal, tilgjengelig her, som sendes tiltakshaveren og Riksantikvaren, som hovedregel innen 18 måneder etter at rettingen er foretatt
• oversende utgravningsrapporten til tiltakshaveren, Riksantikvaren, fylkeskommunen/Sametinget og ev. andre berørte eller interesserte, som hovedregel innen 18 måneder etter at rettingen er foretatt

Riksantikvaren

• sender skriftlig stoppordre til tiltakshaveren for tiltak under gjennomføring som berører automatisk fredete arkeologiske kulturminner på Riksantikvarens liste, det vil si de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg, selv om arbeidet allerede er stanset ved muntlig melding
• kan beslutte å overta fylkeskommunens/Sametingets myndighet etter kulturminneloven § 8 første ledd, jf. ansvarsforskriften § 7
• gjennomfører befaring ved behov og i samråd med fylkeskommunen/Sametinget/forvaltningsmuseet/NIKU
• fatter vedtak etter kulturminneloven § 10 om omfang og kostnader til særskilt gransking i alle saker der det stilles vilkår om særskilt gransking. Vedtaket adresseres søker, men sendes til fylkeskommunen/Sametinget.
• nevner i vedtaket hvem som skal utføre arbeidet (fylkeskommunen/Sametinget eller forvaltningsmuseet/NIKU)
• fatter endelig avgjørelse i en klagesak på vedtak som er fattet av fylkeskommunen/Sametinget
• mottar ev. klage på eget vedtak etter kulturminneloven § 10
• omgjør sitt eget vedtak eller forbereder klagesaken for Klima- og miljødepartementet
• er ansvarlig for å føre tilsyn med gjennomføringen av arkeologiske granskinger og å kvalitetskontrollere sluttrapporter og regnskap fra utgravningene

Klima- og miljødepartementet

• fatter endelig avgjørelse i en klagesak for vedtak fattet av Riksantikvaren