Den monumentale skipsgravhaugen Grønhaug på Karmøy blir denne uken åpnet og undersøkt av arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, på oppdrag fra Riksantikvaren og i samarbeid med Rogaland fylkeskommune.

Grønhaug er en av flere skipsgraver fra vikingtiden som ligger på Karmøy. Storhaug er kanskje den mest kjente, og er en del av Riksantikvarens anbefaling til Norges venteliste for verdensarv.

Nå kan også Grønhaug bli det. Undersøkelsen er et ledd i verdensarv-arbeidet.

– Dette blir utrolig spennende, og jeg gleder meg stort. Dette er som julaften for alle oss som er glad i den norske vikingarven. Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden, og på Karmøy er de unike. Her ligger de tettere enn i resten av landet, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Nå ønsker vi å få vite mer om Grønhaug, og få ny kunnskap om det historisk viktige kulturlandskapet langs Karmsundet og en mulig nominering til verdensarven. Det er fortsatt mye vi ikke vet om denne skipsgravhaugen, sier Geiran.

Sist åpnet i 1902

Grønhaug ble sist undersøkt i 1902, og det ble da funnet en skipsgrav fra andre halvdel av 800-tallet.

Undersøkelsen ledes av førsteamanuensis i arkeologi, Marie Ødegaard, og førsteamanuensis i arkeologi, Håkon Reiersen, ved Arkeologisk museum i Stavanger.

– Svært mye av skipsgraven er bevart, så her ligger mye urørt siden vikingtid. Vi vet ikke hva vi kommer til å støte på, sier Ødegaard.
Grønhaugskipet er datert til rundt år 864, noe som knytter skipsgraven til Harald Hårfagres maktsenter på Avaldsnes.
Skipet er laget av eik, og måler 15 meter langt og 2,8 meter bredt. Gravhaugen er 30 meter og rundt 4 meter høy.

– Det er helt fantastisk at vi nå skal få vite mer om hvordan vikingene levde. Det er en rik arv, som det er viktig at vi tar vare på, sier museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Opprinnelse fra bronsealder?

Grønhaug ligger på linje med en rekke eldre, monumentale gravhauger fra bronsealderen. Det har derfor vært spekulert i om haugen opprinnelig er laget i bronsealderen, og at vikingtidens skipsgrav er et senere tillegg.

Kun deler av haugen ble undersøkt i 1902, og en større brann på haugen en gang før 1970 kan ha påvirket funnforholdene i haugen.

Dette og andre detaljer om haugens oppbygning ønsker arkeologene å få klarhet igjennom undersøkelsene.

Riksantikvaren leverte i desember 2025 en faglig anbefaling til Klima- og miljødepartementet om å nominere den norske vikingarven til Norges venteliste for verdensarv.

De syv monumentale skipsgravhauger som inngår i anbefalingen er Gjellestad i Østfold, Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen i Vestfold, Storhaug i Rogaland, Myklebust i Vestland og Herlaugshaugen i Trøndelag.