Atlungstad er det mest intakte historiske brenneriet i Norge, og har en komplett produksjonslinje for spritproduksjon.
– Kulturminnene på Atlungstad kan fortelle oss mye om både landbruks- og industrihistorie. Her kan publikum fremdeles oppleve produksjonen på samme sted som den har vært siden 1855, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Anlegget har hatt kontinuerlig produksjon gjennom 160 år, kun med unntak av noen få år.
Utvalgt industrianlegg
Atlungstad Brenneri er en del av bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner i Norge, der 15 utvalgte anleggAnlegg: Betegnelsen brukes innen kulturminneforvaltningen om en gruppe bygninger med tilhørende areal, for eksempel gårdsanlegg, byanlegg eller fabrikkanlegg. Det brukes også om byggverk og konstruksjoner som ikke nødvendigvis inkluderer bygninger, for eksempel vei, bro, tunnel eller grøntanlegg. Når det gjelder arkeologiske kulturminner ligger anlegg ofte under markoverflaten. får tilskudd til istandsettingIstandsetting: Reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare vanlig vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på bruk av materialer og teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart. og vedlikeholdVedlikehold: Rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje.. Disse anleggene representerer et nasjonalt tverrsnitt av kulturminner knyttet til den industrielle utviklingen i landet. Atlungstad Brenneri er valgt som en representant for den landbruksbaserte nærings- og nytelsesmiddelindustrien fra 1800- og 1900-tallet.
Atlungstad Brenneri
I 1855 gikk flere gårder på Stange sammen om å etablere et destilleri, og Atlungstad Brænderi ble opprettet for å kunne foredle bygdas stadig økende potetoverskudd. Mjøsregionen var dominerende innen spritproduksjon på denne tiden. Atlungstad var et av de ledende brenneriene, også på landsbasis.
Atlungstad Brenneri var i ordinær drift frem til 2000, og fungerte som reservebrenneri til 2008. I 2011 fikk brenneriet ny eier, det nyetablerte selskapet Atlungstad Brenneri AS. De nye eierne satte anlegget i drift igjen, først og fremst som et formidlings- og opplevelsessenter der publikum kan følge gangen gjennom brenneriet fra potet til fatmoden akevitt.
Fredningen
Seks bygninger og konstruksjoner på Atlungstad er omfattet av fredingen, inkludert frørenseriet som ble etablert som binæring under forbudstiden på 1920-tallet. I tillegg er et område omkring kulturminnene fredet. Fredningen innebærer at man må søke om tillatelse for å kunne gjøre endringer på anlegget.
Alkoholproduksjon i Norge
Det norske alkoholforbruket var i lange tider nesten ensbetydende med øl. Brennevinets gjennombrudd i Norge kom på 1600-tallet og troen på brennevinets medisinske egenskaper stod sterkt i lang tid. I første halvdel av 1800-tallet stod brennevinet for mellom 80 og 90 prosent av alkoholforbruket i Norge. Høyt alkoholforbruk var et alvorlig problem i samtiden og ble et stridstema i politikken. Norge fikk en voksende avholdsbevegelse. Utover på 1900-tallet hadde staten en sterk styring av alkoholproduksjonen i Norge med blant annet forbudstid og etablering av et vinmonopol.
Dato 03.12.2019 14:01 endret 03.12.2019 14:01

