Lilletorget 1 ligger sentralt i Oslo sentrum, i overgangen mellom Vaterland og de opprinnelige og eldre gateløpene i Brugata, Storgata, Christian Kroghs gate og Hausmannskvartalene med Youngstorget.
– Dette er områder med vesentlig, regional kulturmiljøinteresse som forteller en viktig del av Oslos historie, understreker Geiran.
I området er både gatenettet og størrelse på bygningene stort sett slik som det var i den tidlige 1900-tallbyens Oslo. Dette bidrar til opplevelse av den historiske områdekarakteren.
-Planforslaget framstår som et massivt tårn, sier Geiran, og både uttrykket, detaljer og størrelse står i sterk kontrast til den historiske bebyggelsen og byrommene i området. Slik sett er det planlagte høyhuset i konflikt med vesentlige, regionale og nasjonale kulturmiljøinteresser.
Det er særlig høyhusets virkninger i nærmiljøet som Riksantikvaren mener er konfliktfylt. Høyhuset har et svært stort fotavtrykk, og med en høyde på selve bygget på 90 meter vil det bli svært dominerende i gatenettet i nærområdet.
– Vi mener også at utbygger bør gjennomføre et klimaregnskap for bygningen, og vurdere ombruk av selve bygningen og påbygging opp mot klimakostnaden ved riving og nybygging, sier Geiran. -Eksisterende bygninger har allerede tatt klimagassregningen, og våre erfaringer med tilsvarende bygningstyper tilsier at bygningen på Lilletorget 1 kan være godt egnet for ny bruk.
Å vurdere bevaring og ombruk av bygninger er også helt i tråd med regjeringens føringer, forskning på ombruk og riving, samt Riksantikvarens anbefalinger i våre strategier for klima og by.
Savner bedre utredning
Til planforslaget har utbygger levert en rapport som vurderer konsekvenser for kulturmiljøet. Her savner Riksantikvaren en grundigere beskrivelse av og begrunnelse for verdisettingen av kulturminnene og kulturmiljøet i nærområdet omkring Lilletorget 1.
– Vurderingen omtaler i all hovedsak bare skalaforskjellen mellom eksisterende og ny bebyggelse, sier Geiran. – Vi ser at det mangler en vurdering av hvordan nybygget vil påvirke kulturmiljøet i nærområdet visuelt, og vi stusser på at den konkluderer med at påvirkningen vil være moderat, siden fotavtrykket til dagens bygninger blir videreført.
I tillegg etterlyser Riksantikvaren en vurdering av hva det betyr å etablere et stort nybygg med tanke på de opplevde kvalitetene i de historiske byrommene, lokalklima og fundamentering/grunnvannsutfordringer i området.
– Dette betyr at fagrapporten for kulturmiljøer mangler beslutningsrelevant informasjon, sier Geiran.
