Riksantikvaren konkluderte med at eier har krav på tilskudd til dekning av merkostnader i større utstrekning enn det som var bevilget fra Vestland fylkeskommune. Etter § 15 a i kulturminneloven har eier eller bruker krav på helt eller delvis vederlag for utgiftsøkning som følger av vilkår i dispensasjonDispensasjon: Fritak fra i et enkelt tilfelle å følge en lov, et vedtak eller en forskrift.
• dispensasjon fra automatisk fredning, dvs. at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredete kulturminnet
• dispensasjon fra vedtaksfredning, dvs. at det gjøres unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet
• dispensasjon fra vern gjennom plan- og bygningsloven, dvs. at kommunene gjør unntak fra planbestemmelser om vern
som fordyrer arbeidet.
I dette tilfellet var det stilt vilkår i dispensasjon om bruk av formstøpte stålvinduer. Det forelå en rimeligere alternativ løsning i aluminium. Riksantikvaren vurderte at eier som i dette tilfellet var næringsdrivende kommersiell aktør, hadde krav på dekning av 40% av merkostnadene for løsning i stål vurdert i forhold til kostnader for løsning i aluminium. Vestland fylkeskommune ble pålagt å beregne de endelige merkostnadene og å gi eier tilleggsbevilgning på 40% av merkostnadene fratrukket allerede tildelt tilskudd.
