Hvordan bruke plan- og bygnings­loven for å hindre riving av bygninger

Regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven av 1985 innebar, hvis ikke annet var bestemt, et generelt endrings-, rive- og nybyggingsforbud innen området. Kommunen har gjennom en slik regulering hjemmel til å gi avslag på søknad om både rive- og byggetillatelse med henvisning til at området er regulert til spesialområde bevaring. Riving i strid med planen forutsetter omregulering. Dette gjelder fortsatt i områder som er regulert etter dette lovverket.  

Tiltaksbeskrivelsen i § 1-6 omfatter oppføring, men også riving og endring, inkludert fasadeendringer. Slike tiltak kan bare skje dersom de ikke er i strid med lov, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan.  

Der tiltak kommer i konflikt med generelle bestemmelser i kommuneplanen om bevaringshensyn av eksisterende bygninger og kulturmiljø, jf. § 11-9 nr. 7, har kommunen hjemmel til å avslå søknader om riving og endring. På kommuneplannivået kan kommunen også legge en hensynssone d) for båndlegging til senere regulering, som vil gi hjemmel til å avslå riving og andre tiltak som er i strid med formålet med båndleggingen. 

Etter loven kan bestemmelser som sikrer verneverdier knyttes til alle formål og hensynssoner i reguleringsplanen, jf. § 12-7 nr. 6 Dersom målsettingen er å gi et område et generelt vern mot riving, endring og nybygging, er det altså nødvendig å vise avgrensning av området på kartet, og å knytte en bestemmelse til det. Vi anbefaler å vise slike områder som en hensynssone c), SOSI-kode 570, og knytte en bestemmelse om endrings-, rive- og nybyggingsforbud til området. Hvis det er enkeltbygg som en ønsker å bevare, kan en også bruke tykk strek, SOSI-kode 1210. Også til bygninger omfattet av tykk strek må det gis gode bestemmelser. 

Kommunen kan også nedlegge midlertidig forbud mot riving og andre tiltak dersom kommunen mener at et område bør planlegges på nytt, og det nye tiltaket vil vanskeliggjøre planarbeidet, jf. § 13-1.