1Praktisk veiledning
Fotodokumentasjon er viktig for identifisering av kulturminner, og for å få en oversikt over tilstand og å kunne se endringer over tid.
Nivået på fotodokumentasjonen skal følge behovet for dokumentasjon for øvrig. Dette kan være basert på tilstand, endringer eller hvilken type saksbehandling. Alle nye fredninger bør ha en fullstendig fotodokumentasjon. Befaringsbilder vil ikke alltid følge malen for en fullstendig fotodokumentasjon. De vil primært brukes i saksbehandling for å innhente kunnskap om endringsprosesser, oppfølging av dispensasjonssaker, samt for å avdekke eventuelle brudd på bestemmelser i fredningsvedtak.
Hvis man ønsker en fullstendig, god fotodokumentasjon bør arbeidet utføres av en fotograf eller annen kyndig person.
Malen baserer seg på standarder/maler som Riksantikvaren og andre har utarbeidet tidligere. Se litteraturliste.
Malen har en generell del, og en fagspesifikk del som gjelder for ulike fagområder.
Planlegging
Fotodokumentasjon av kulturminner bør basere seg på kunnskap fra saksbehandlere, bildearkivarer og profesjonelle fotografer. Det kan lønne seg å ta dette med i planleggingen og se etter hva som finnes av tidligere dokumentasjon. Sjekk opplysninger og kart i Askeladden på forhånd hvis det er et registrert kulturminne/kulturmiljø.
Framgangsmåte
Systematisk fotografering er en fordel når en dokumenterer lokaliteten/anlegget. Gå en runde for å få tatt bilder fra alle retninger. Ta oversiktsfoto av hele lokaliteten/anlegget og omgivelsene, om mulig finn en høytliggende plass, oversiktsbilder tjener til å understreke sammenhengen mellom helhet og detalj, men gir også inntrykk av størrelsesforhold, især når et menneske er inkludert som målestokk. Gå videre mot enkeltelementer og detaljer som er viktige å dokumentere. Se de fagspesifikke malene her.
Fotodokumentasjon i forbindelse med skjøtsel, restaurering og istandsetting som skal vise tilstand før, under og etter arbeidet bør tas fra samme ståsted for å gi et sammenlignings- grunnlag.
Ta bilder til flere formål, både dokumentasjon og illustrasjonsbilder.
Komposisjon
Her er noen tips til forbedring av komposisjonen i motivet.
Ta med forgrunn og bakgrunn for å skape dybde i bildet: Bildene viser et dårlig eksempel (venstre side) og et godt eksempel (høyre side).
Lys
Fotostandpunkt
Det kan være fordelaktig å markere himmelretning i bildene. Det gjelder både oversiktsbilder og detaljbilder. Kompass kan brukes i bildet ved detaljfotografering.
Himmelretning og ståsted kan også registreres som metadata.
Utstyr
Stativ anbefales der det trengs lang eksponeringstid på grunn av dårlig lys.
Bruk en målestokk eller annen gjenkjennelig størrelse hvis det er nødvendig å vise størrelsesforhold, for eksempel en tommestokk i detaljbilder og meterstokk i oversiktsbilder.
Det kan lønne seg å bruke ColorChecker ved interiør-fotografering for å få en korrekt fargegjengivelse.
Objektivvalg
Ved å bruke ekstrem vidvinkel eller kraftig tele vil man forvrenge perspektivet i bildet. Vidvinkel kan allikevel gi mye informasjon i små rom. Vidvinkel bør begrenses til å brukes i små rom og steder der det er lite plass eller hvis det er andre forhold som tilsier det.
Stor dybdeskarphet er mest hensiktsmessig for fotodokumentasjon. Spesielt for oversiktsbilder og landskapsbilder. Det vil derfor være nødvendig å kunne stille kameraet på en liten blenderåpning (8 er ofte bra) og velge et objektiv med kort brennvidde, for eksempel 24-28 mm.
2Digital bildekvalitet
Valg av kamera
Det anbefales å bruke systemkamera med høy sensoroppløsning for god detaljgjengivelse og fleksibilitet når det kommer til zooming og beskjæring.
Kameraet bør helst ha bildebrikke i fullformat. Bildebrikken skal være av god kvalitet dvs med lavt støynivå og høy oppløsning uten interpolering. Hvis man ikke velger fullformat, må man passe på at detaljene gjengis godt nok.
Velg et kamera med optisk zoom, ikke et med digital zoom som interpolerer det digitale bildet. Interpolering gjør bildet uklart.
Mobilkamera eller helautomatiske kompaktkameraer skal ikke anvendes i dokumentasjonsarbeid.
Kamerainnstillinger
Velg beste bildekvalitet og høyeste oppløsning i kamera-innstillingene. Jpeg-filer komprimerer bildene og komprimeringsgraden fører til tap av bildeinformasjon.
Man bør stille inn på automatisk hvitbalanse og justere farger i etterkant hvis fargene blir unøyaktige.
Ved dårlig lys kan man til en viss grad kompensere ved bruk av høyere ISO-innstilling, jo lavere ISO desto mindre korn Her bør man være forsiktig og ikke overdrive fordi det vil gå utover bildekvaliteten.
Velg fargeprofil AdobeRGB (1998) eller tilsvarende dersom det er mulig. Noen kameraer har flere valg av fargeprofil, dette har betydning for fargegjengivelsen og hvor mange fargetoner som kan gjengis. sRGB har et mindre toneomfang enn Adobe Rgb 1998.
Filtyper
De fleste kameraer har mulighet for å velge ulike filformater. RAW-filer gir mulighet for å ivareta all informasjonen som kameraet fanger opp. RAW-filer er imidlertid ikke et standard format og kan ofte kun åpnes i kamera-spesifikke programmer. Vi anbefaler derfor at RAW- filer konverteres til et plattformuavhengig format. RAW-filer er å regne som digitale negativer og bør behandles av en kyndig person. Dersom du ikke kan behandle raw-filer velger du et annet format, se under.
- RAW-filer (ulike kameraformater) arkiveres og konverteres til DNG og tapsfritt konvertert til langtidslagringsformat TIFF.
- Filer skapt i TIFF leveres som
- Filer kan leveres i JPG ubehandlet rett fra
- Hvis JPG bildebehandles leveres de i TIFF.
3Metoder for visuell dokumentasjon
Det er ulike 2D og 3D metoder som kan egne seg for dokumentasjon i forskjellige sammenhenger. Metodene kan også kombineres. Valg av metode avhenger av hva dokumentasjonen skal brukes til og krever god kjennskap til de ulike teknikkene. Her er oversikt over kjente metoder og eksempler på ulik bruk.
- Perspektivjustert fotografi – bygninger, ruiner, gater
- Fotomosaikk – oversiktsbilder
- Fotogrammetri – bygninger, ruiner, gjenstander, bergkunst, grøntområder
- Droner (still og video) – grøntområder, større anlegg, kulturmiljøer, landskap
- 360 bilder – interiører, kirker
- Laser – bygninger, ruiner, gjenstander, bergkunst, grøntområder
- Lidar – arkeologi, grøntområder, landskap
- Video – arbeidsprosesser
4Lagring/arkivering av bilder
- Bilder som ikke er arkivverdige, uskarpe eller irrelevante skal slettes. Det skal ikke være flere bilder med samme motiv hvis det ikke er helt nødvendig.
- Ikke bruk ukurante tegn som punktum, komma, bindestrek, mellomrom i mappe- eller filnavn.
- Roter bilder med feil orientering
Registrering av metadata
- Navn på kulturminne og ID fra Askeladden, datering av kulturminnet
- Fotograf, eier, kreditering, og lisens legges inn på alle bildene
- Datering av bildet overføres fra kameradato (makro)
- Sted: adresse, sogn, kommune, fylke
- Emneord
5Etikk og rettigheter
Det er viktig å orientere eier av bygningene/kulturminnet på forhånd at det vil bli tatt bilder, særlig med tanke på bygninger der vi går inn i alle rom.
Ved personfotografering skal det foreligge en samtykkeerklæring. Riksantikvaren har utarbeidet standardavtaler som skal brukes ved fotografering.
- Avtale om fotografering av bygninger i privat
- Avtale om rettigheter bruk av digitale bilder for eksterne
- Avtale om
- Sikkerhetsklareringer i forbindelse med befaring og dokumentasjon av militære
- Retningslinjer for bruk av bilder (RA-nett).
- Avklar forhold knyttet til eiere, minoriteter og
6Bestilling av fotodokumentasjon
Hvis man ønsker en fullstendig, god fotodokumentasjon bør arbeidet utføres av en fotograf eller annen kyndig person. Her følger noen tips til hva man bør tenke på når man bestiller bilder fra eksterne.
Planleggingsmøte med fotograf før dokumentasjon når man bestiller fra profesjonelle:
- Hva omfattes av kulturminnet/kulturmiljøet?
- Prioriteringer av hva som skal Hva er spesielt og hva er viktig å få dokumentert?
- Hvilke fysiske begrensninger er det på stedet som skal dokumenteres?
I praksis bør oppdraget gjennomgås av fagperson og ev. konservator på forhånd, slik fotografen kan få all informasjon om formål og omfang før fotoarbeidet starter.
Huskeliste for bestilling av fotografering:
- Hva er formålet med fotograferingen?
- Når skal fotograferingen være ferdig?
- Hva er kulturminnets/kulturmiljøet tilstand?
- Hvordan er omgivelsene?
- Er eier/grunneier kontaktet?
- Hvor mange ulike perspektiver (views) bør med?
- Skal detaljer fotograferes for seg?
- Er det egenskaper som skal fremheves spesielt?
- Kan gjenstander/objekter (som er i veien for fotografering) flyttes?
- Er det begrenset adgang på forskjellige tidspunkt?
- Er adkomsten begrenset?
- Kan vi tilrettelegge for ulike behov?
- Skal bestilleren være tilstede under fotograferingen?
- Avklare hva man gjør i tilfelle dårlig vær.
- Hvem skal ha rettigheter til Skrive avtale, se ovenfor.
- Avtale budsjett og
