Denne veilederen gjelder for listeførte kirker. Disse kirkene er vurdert som spesielt verdifulle og har stor nasjonal verdi. De skal behandles med like stor respekt som fredete kirker. At biskopen er vedtaksmyndighet for listeførte kirker, er et uttrykk for at Den norske kirke selv skal ta sitt kulturminneansvar.
Innhold
Hvorfor vi har skrevet denne veilederen
Kirkene er blant Norges viktigste kulturminner. De er kjente landemerker og bærer på vår felles kulturhistorie. Kirkene formidler arkitektur-, kunst-, håndverks-, liturgi- og samfunnshistorie. Mange av landets mest betydelige arkitekter, byggmestre og kunstnere har satt spor her. Store begivenheter – både for enkeltpersoner og for samfunnet – har funnet sted i kirkene. Derfor må vi forvalte dem med respekt og varsomhet, slik at verdiene bevares for kommende generasjoner.
Denne veilederen skal forenkle saksgangen for enkelte tiltak som er rene tilføyelser i kirkerommet. Følges retningslinjene, kan biskopen fatte vedtak uten å innhente råd fra Riksantikvaren. Vedtaket skal vise at veilederen er brukt, og Riksantikvaren skal ha kopi av vedtaket. Tiltakene skal være mest mulig reversible og etterlate minst mulig spor ved tilbakeføring.
Kirkebygninger kan ha ulike former for vern:
Fredet etter kulturminneloven: tiltak krever tillatelse fra Riksantikvaren og biskopen.
Listeført som verneverdig: tiltak krever tillatelse fra biskopen etter innhenting av uttalelse fra Riksantikvaren
Kirker uten formelt vern: tiltak krever tillatelse fra biskopen
Normal saksgang for tiltak i listeførte kirker:
- Fellesrådet sender søknad til biskopen
- Biskopen innhenter uttalelse fra Riksantikvaren
- Biskopen fatter vedtak i saken
Dåpstre som en del av inventaret i kirken
Dåpstre har de siste årene blitt en del av inventaret i flere kirker. Den norske kirke har tatt i bruk tradisjonelle, liturgiske symbolhandlinger, særlig ved feiring av dåpens sakrament. Innføring av det store påskelyset, og at det gis et lite dåpslys til nydøpte, er eksempler på dette.
Treet som kristent symbol kan tillegges mange betydninger, men det grunnleggende er at det representerer liv. Ved å henge en due eller et hjerte med den nydøptes navn på treet, synliggjøres tilhørigheten til kirken. Dåpstrær brukes også i temagudstjenester og i kirkelig undervisning.
Utforming og materialbruk
Dåpstreet skal være et verdig inventarstykke av høy håndverksmessig kvalitet. De bør innpasses så godt som mulig i kirkerommet, med hensyn til materialbruk og utforming. Dåpstrærne er ofte utformet som et tre og laget av metall, men det er også eksempler på at man henter inn tregreiner i kirkerommet. Hvilken utforming dåpstrærne skal ha, kan vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Kirkene i Norge er bygget i et tidsrom på nærmere 1000 år, derfor har hvert enkelt kirkerom sin egenart. Det er viktig å se på kirkerommets stil og materialbruk, slik at dåpstreet passer best mulig inn. Dåpstreet skal ikke være usynlig i interiøret, men bli en naturlig del av det.
Plassering av dåpstreet i kirkerommet
Dåpstrær som blir utformet etter denne veilederen skal være løst inventar. Det vil si at de ikke skal festes i tak, vegg eller gulv.
Plasseringen av dåpstreet kan føre til et ønske om å fjerne, eller flytte kirkebenker og annet inventar. Verdien av et det nye dåpstreet må da avveies nøye mot den kulturhistoriske verdien av det eksisterende kirkerommet.
Dersom tiltaket ikke innebærer flytting eller fjerning av fast kirkeinventar*, kan biskopen fatte vedtak i tråd med denne veilederen. Skal noe endres eller fjernes, skal Riksantikvarens uttalelse hentes inn på vanlig måte.
Fast kirkeinventar*: alter, altertavle, alterring, døpefont, prekestol, orgel, benker, korskille og andre faste elementer (listen er ikke utfyllende).
Vurder disse spørsmålene:
Tar dåpstreet for stor oppmerksomhet i kirkerommet?
Vil dåpstreet hindre sikt på en uheldig måte?
Er det fremdeles en god balanse i rommet, eller blir det for mange elementer på den ene siden av koret?
Brannvernhensyn
Noen dåpstrær kan man sette dåpslys laget av stearin på. Levende lys utgjør alltid en brannfare, og da må noen ekstra forsiktighetsregler alltid inn.
Dåpstre som skal holde stearinlys skal:
- være laget av brannsikkert materiale
- stå på et oversiktlig sted i kirkerommet
- plasseres i god avstand til, og aldri dekoreres med, brennbart materiale
- ha et stødig brannsikkert underlag, som gjør at lys som eventuelt faller ned ikke kan rulle og utgjøre en brannfare
- ha et underlag som sikrer at stearinsøl kan fjernes helt uten å skade gulv eller interiør
- ha egnet slokkemiddel i nærheten av treet
- plasseres uten inngrep i kirkebygningen eller kirkeinventaret
- tilpasses kirkerommets stiluttrykk og materialbruk
Sjekkliste for en god søknad
- Begrunnelse for tiltaket
- Beskrivelse av tiltaket, gjerne flere alternative løsninger
- Tydelige fotografier av eksisterende situasjon der tiltaket planlegges
- Illustrasjon av planlagt situasjon
- Beskrivelse av nye elementer, inkludert størrelse. Dette kan legges inn i beskrivelsen, eller i illustrasjoner
- Målsatt plantegning der tiltaket er tegnet inn, dersom det er relevant
