Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å ta vare på mangfoldet av kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger.. Som planmyndighet får derfor kommunen en sentral rolle i forvaltningen av denne delen av kulturarven. KulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. er viktige ressurser for kommunens arbeid med god og bærekraftig samfunnsutvikling.
Innhold
Plan- og bygningsloven som verktøy for å ta vare på kulturmiljø
Planleggingsprosessene i kommunene er arenaer for aktiv medvirkning fra øvrig forvaltning, politikere, lokalbefolkning, foreninger og andre interesserte.
Det som ligger til grunn for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er hovedprinsippene i miljøvernet: Bruk og vern av ressurser, bærekraft, sektoransvar, føre-var-prinsipp og kostnadseffektivitet. Det innebærer en forståelse av at vi ikke kan ta vare på alt, at vi må velge. Dagens og morgendagens mennesker må få anledning til å sette sitt preg på omgivelsene og speile verdiene i sitt samfunn. Det er viktig at vi ser både fortid, nåtid og framtid samlet slik at utformingen av våre fysiske omgivelser tar inn alle disse aspektene.
Hvilken verdi vi gir et kulturminneKulturminne: Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner., et kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. eller et landskapLandskap: Samlebetegnelse på våre utendørs omgivelser, både det naturgitte og det menneskeskapte. Landskapet er formet av samspillet mellom mennesket og naturen. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbrukslandskap, industrilandskap, kystlandskap, bylandskap og fjellandskap., vil alltid gjenspeile de verdiene som råder på det tidspunkt verdien fastsettes. Verdien blir som oftest fastsatt i forbindelse med planlegging av et tiltak. Den verdien vi tilskriver kulturminnet avgjør om det skal tas vare på, på hvilken måte, hvem som skal gjøre det, og hvilke virkemidler som bør brukes.
Regional og nasjonal kulturmiljøforvaltning har gjennom kulturminneloven anledning til å frede, og også gi dispensasjonDispensasjon: Fritak fra i et enkelt tilfelle å følge en lov, et vedtak eller en forskrift.
• dispensasjon fra automatisk fredning, dvs. at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredete kulturminnet
• dispensasjon fra vedtaksfredning, dvs. at det gjøres unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet
• dispensasjon fra vern gjennom plan- og bygningsloven, dvs. at kommunene gjør unntak fra planbestemmelser om vern
fra fredning av kulturminner/kulturmiljøer. Vern av kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. kan også sikres gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Dette er et virkemiddel som kommunene forvalter gjennom sin vedtaksmyndighet, og det kan brukes til å sikre kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. av nasjonal så vel som av regional og lokal kulturhistorisk interesse. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal klarlegge arealutnyttelsen i et område, enten det gjelder utbygging eller vern. Loven skal altså sikre både bruk og vern av arealer, jf. også § 1 i plan- og bygningsloven.Planleggingen skal fremme helhet, og kommunens utfordring er å forvalte ressursene, ved åsamordne sektorer, oppgaver og interesser slik at løsningen blir den best mulige for alle. Det er viktig med tidlig samarbeid med alle parter og aktører, slik at grunnlaget for god planlegging blir lagt. Loven legger opp til at informasjon og mulige konflikter skal på bordet tidligst mulig, og alternative løsninger utredes.
Verdien av kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. blir vurdert i forbindelse med denne prosessen. Dette innebærer at gjennom en planprosess får samfunnet vurdert kulturminnet/kulturmiljøet/landskapet, dets verdi og hvordan denne verdien veies mot den verdien det planlagte tiltaket har.
En slik prosess bidrar til dynamikk i arealforvaltningen for alle parter og aktører. I tillegg til å vurdere kulturminner/kulturmiljøer/landskapets verdi, gir det kommunen og innbyggerne muligheten til å være med på å utforme en arealforvaltning der både bruk og vern er likeverdige tema. Avgjørelsen skal være vurdert opp mot de nasjonale målene for kulturmiljøforvaltningen og miljøvernet.
Kommunen kan også selv ta initiativ til å utarbeide særskilte planer med kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. som tema. En slik plan vil kunne fungere som grunnlag for å utarbeide arealplaner og synliggjør kommunens kulturminnepolitikk. Planen kan enten gjøres formelt bindende gjennom at den behandles etter plan- og bygningsloven, eller den kan ligge til grunn for arbeid med slike planer. Uavhengig av den formelle statusen vil planen være en kunnskapsbank om de kjente kulturminnene, kulturmiljøene og landskapet i kommunen.
Roller og ansvar for å ivareta kulturmiljø i arealplaner
I kommunal arealplanlegging er det mange aktører som har bestemte oppgaver. Når det gjelder kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger. er de formelle aktørene og deres oppgaver følgende:
Kommunen
er som plan- og bygningsmyndighet ansvarlig for nødvendig arealplanlegging og for at kulturmiljøinteresser innarbeides i planene. Den skal se til at lovfestet og tilfredsstillende samarbeid med regional kulturmiljøforvaltning finner sted. Kommunen skal håndheve vedtatte planer.
Regional kulturmiljøforvaltning
er i arealplansammenheng fylkeskommunene, Sametinget og Oslo kommune/Byantikvaren. Disse er delegert myndighet etter kulturminneloven gjennom forskrift, og de er kommunenes samarbeidspartner i saker etter plan- og bygningsloven.
Regional kulturmiljøforvaltning deltar i kommunens planlegging med veiledning, kulturmiljøfaglige innspill, vurderinger og uttalelser til planforslag. Regional kulturmiljøforvaltning skal også formidle nasjonale mål og retningslinjer, og se til at disse følges opp i planforslagene. Dersom planforslagene truer vesentlige regionale og nasjonale kulturmiljøinteresser, skal den regionale kulturmiljøforvaltningen fremme innsigelseInnsigelse: Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, det vil si en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig., eventuelt varsle Riksantikvaren i de tilfeller der nasjonale kulturmiljøinteresser er truet.
Riksantikvaren
har som direktorat for kulturmiljøforvaltning under Klima- og miljødepartementet ansvar for gjennomføringen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har et overordnet faglig ansvar og oppfølgingsansvar overfor regional kulturmiljøforvaltning. Riksantikvaren kan i visse tilfeller fremme innsigelseInnsigelse: Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, det vil si en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig. dersom nasjonale kulturmiljøinteresser er truet.
De arkeologiske universitetsmuseene, sjøfartsmuseene og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU)
gir vurderinger og tilrådninger til den regionale kulturmiljøforvaltningen og til Riksantikvaren i forbindelse med søknader om dispensasjonDispensasjon: Fritak fra i et enkelt tilfelle å følge en lov, et vedtak eller en forskrift.
• dispensasjon fra automatisk fredning, dvs. at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredete kulturminnet
• dispensasjon fra vedtaksfredning, dvs. at det gjøres unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet
• dispensasjon fra vern gjennom plan- og bygningsloven, dvs. at kommunene gjør unntak fra planbestemmelser om vern
fra kulturminneloven for arkeologiske kulturminner og skipsfunnSkipsfunn: Betegnelsen brukes om mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og alt annet som har vært om bord. Skipsfunn er vernet etter egne regler i kulturminneloven. med mer. De gjennomfører nødvendige arkeologiske granskinger i saker der det er gitt dispensasjonDispensasjon: Fritak fra i et enkelt tilfelle å følge en lov, et vedtak eller en forskrift.
• dispensasjon fra automatisk fredning, dvs. at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredete kulturminnet
• dispensasjon fra vedtaksfredning, dvs. at det gjøres unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet
• dispensasjon fra vern gjennom plan- og bygningsloven, dvs. at kommunene gjør unntak fra planbestemmelser om vern
med vilkår om slik gransking.
For mer om fordeling av roller og ansvar mellom partene i den offentlige kulturmiljøforvaltningen, viser vi til Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven .
Statsforvalteren
fører tilsyn med at kommunene overholder plan- og bygningslovens bestemmelser og at regionale og statlige fagmyndigheter, som kulturmiljøforvaltningen, medvirker i kommunens planarbeid. Dersom det er reist innsigelseInnsigelse: Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, det vil si en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig., har Statsforvalteren ansvaret for mekling. Statsforvalteren er dessuten klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak som gjelder reguleringsplaner, og i bygge- og delingssaker. Videre har Statsforvalteren innsigelsesmyndighet når det gjelder landskapshensyn, slik også fylkeskommunen har.
Klima- og miljødepartementet
har ansvaret for den nasjonale kulturminnepolitikken.
Kommunal- og distriktsdepartementet
treffer den endelige avgjørelsen i plansaker der noen har reist innsigelseInnsigelse: Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, det vil si en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig.. Kommunal- og distriktsdepartementet kan også på eget initiativ innkalle, oppheve eller gjøre de endringene som er påkrevd i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner der nasjonale kulturmiljøinteresser er satt til side.
Også aktører uten formell rolle kan bidra i en planprosess:
Fylkesmuseer og lokale museer kan bidra med informasjon, innspill, lokal kompetanse og formidling om kulturmiljøKulturmiljø: Et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger..
Interesseorganisasjoner og lokale historielag ivaretar kulturmiljøinteresser på vegne av lokalsamfunnet og allmennheten. De kan gi nyttige innspill til planarbeid, delta i høringer som gjelder plansaker og drive informasjonsarbeid. De kan selv fremme planforslag og påklage reguleringsplanvedtak og vedtak i byggesaker.
Samspill mellom kommunen og kulturmiljøforvaltningen
Både plan- og bygningsloven og kulturminneloven har bestemmelser og samordningsregler som skal sikre nødvendig samarbeid mellom plan- og bygningsmyndigheten og kulturmiljøforvaltningen i planprosessen. Samordningsreglene gjelder både kommunen som planmyndighet og kulturmiljøforvaltningen.