Spørsmål og svar til rapporten Gift i bygningsvernet

Les rapportene:

• Hovedrapporten: Gift i bygningsvernet 12.01.2026
• NILUs rapport om prøveresultater: Rapport fra NILU

Les også artikler fra prosjektet Gift i museene:

• Hjemdahl, Anne-Sofie & Torgeir Rinke Bangstad 2024. Toxic Heritage: Crafts and Chemicals in Norwegian Open-air Museums, September 2024, Ethnologia Scandinavica 54:141-161
• Hjemdahl, Anne-Sofie & Planke, Terje 2021. «Unwrapping Toxic Heritage: Strategies for Handling Timescape and Risk in Museums, August 2021, Conference: Earthen and wood vernacular heritage and climate change. ICOMOS, Lund, Sweden.

Hvordan kan jeg finne ut om dette gjelder mitt hus?

Dersom huset ditt er fredet eller vernet, kan det hende at fylkeskommunen eller Riksantikvaren har informasjon om hvordan – og om – huset ble behandlet. Det er ikke sikkert at vi har informasjon om dette i arkivene våre, fordi det er avhengig av at det ble sendt brev om dette. Dersom huset ditt ikke er fredet, men har vern, kan eventuelt kommunen vite noe om dette. Tidligere eiere kan også sitte på informasjon.

Alternativt kan du kontakte kompetente fagmiljøer som kan undersøke prøver fra huset ditt.

Hvordan kan jeg beskytte meg mot giftige kjemikalier hjemme eller på jobben?

Gjør rent. Støvsug godt og luft ut. Du kan gjerne bruke våtmopp før du støvsuger, og eventuelt ha et HEPA-filter i støvsugeren. Bruk maske og hansker når du pusser opp, og vurdér om bygningsavfall må bli behandlet som farlig avfall når du pusser opp.

Hvor mange mennesker og bygninger gjelder dette?

Det vet vi ikke. Undersøkelsene vi har gjort nå, omfatter ni bygninger. Disse er til dels kulturarvens Rolls Royce, som stavkirker og museumsbygninger, og de kan ha fått en grundigere kjemisk behandling enn bolighus og andre bygninger. Likevel er det slik at disse kjemikaliene var utbredt og vanlige på 50 – og 60-tallet, og vanlige folk kunne kjøpe dem til eget bruk. Dermed kan det potensielt gjelde mange flere bygninger enn bare fredet kulturarv.

Den gangen var det ingen som visste bedre, og rådene kom fra datidens fremste kjemikere og eksperter. I dag vet vi bedre, og kjemikaliene er forbudt.

Hvorfor har NILU-forskerne analysert støv?

Husstøv (gulvstøv) er svært verdifullt for forskere fordi det samler opp små biter av alt som finnes i en bygning. Støv består av fibre fra byggematerialer, klær og møbler, hår og hud fra mennesker og dyr, og slitasjepartikler fra bygningsmateriale og tingene vi bruker hver dag. I tillegg fungerer støvet som en slags svamp som suger til seg kjemiske stoffer fra materialer og produkter i innemiljøer. Når forskere analyserer husstøv, får de derfor et samlet bilde av hvilke stoffer som faktisk finnes i bygninger.

Hva er persistente organiske miljøgifter (POP-er) og hvordan er de skadelige?

POP-er er stabile, organiske stoffer som er lite nedbrytbare i naturen. De er skadelige for helse og miljø, kan transporteres over lange avstander og kan hope seg opp i organismer og næringskjeder. Flere av de organiske miljøgiftene som ble analysert i denne studien, for eksempel lindan, DDT og pentaklorfenol, regnes som POP-er.

Hva er pentaklorfenol (PCP) og hvordan er det skadelig?

PCP er et klorert organisk kjemisk stoff som tidligere ble brukt som impregneringsmiddel i treverk på grunn av sine sopp- og bakteriedrepende egenskaper. Akutt eksponering for PCP kan gi effekter på blod og lever, nevrologiske symptomer og irritasjon i øynene og hud. Langtidseksponering kan medføre skader på lunger (ved innånding), lever, nyrer, immunsystemet og nervesystemet. PCP antas også å muligens være kreftfremkallende.

Hva er lindan og hvordan er det skadelig?

Lindan (γ-heksaklorsykloheksan, γ-HCH) er et klorert organisk insektmiddel med insektdrepende egenskaper. Det fungerer som en nervegift hos insekter, og kan også påvirke nervesystemet hos mennesker negativt. I tillegg kan det gi skader på lever og nyrene, og er kreftfremkallende.

Hva er DDT og hvordan er det skadelig?

DDT er et klorert organisk insektmiddel som, i likhet med lindan, fungerer som en nervegift hos insekter. Stoffet har blant annet blitt brukt i bekjempelsen av malaria og tyfus. Mulige helseeffekter inkluderer hormonforstyrrelser, påvirkning av reproduksjon og utvikling, og stoffet antas også å være kreftfremkallende. DDT har også medført alvorlige miljøeffekter, og har for eksempel ført til tynnere eggeskall og nedgang i fuglebestander.

Hva er tungmetaller og hvordan er de skadelige?

Når man snakker om tungmetaller i miljøsammenheng, mener man ofte metalliske grunnstoffer som kan være giftige i små mengder, og som kan hope seg opp i organismer og i miljøet.

Hva er PAH-er og hvordan er de skadelige?

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe organiske forbindelser som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som for eksempel trevirke. De er også kjent som tjærestoffer og finnes i steinkulltjære og kreosot. Blant PAH-forbindelsene er det flere som regnes som helse- og miljøskadelige.

EPA står for US Environmental Protection Agency, og EPA 16 er betegnelsen på en gruppe med 16 PAH-er med kjente helse- og miljøskadelige effekter. EPA 16 blir brukt som en internasjonal miljøindikator, og forskere ser etter disse stoffene spesielt når de analyserer for PAH-er.

Giftigheten til de forskjellige PAH-forbindelsene varierer, og benzo(a)pyren antas å være en av de mest helse- og miljøskadelige. Stoffet kan forårsake kreft, genetiske skader, skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Det kan også gi allergiske hudreaksjoner.

Hvorfor bestilte Riksantikvaren denne rapporten?

Vi har gitt midler til pilotundersøkelsen i et forsknings og utviklings-prosjekt. Oppdatert kunnskap er viktig for at alle som eier eller jobber med eldre bygg.

Kan jeg få tilskudd til undersøkelser av huset mitt?

Vi kjenner ikke til slike tilskudd per nå. I mange sammenhenger er det slik at huseiere må betale undersøkelser, slik som radon-undersøkelser, selv. Dette gjelder også undersøkelser for å finne bruken av kjemikalier på bygningen.

Kan giften i bygninger ha gitt helseplager?

Vi vet at disse kjemikaliene er giftige, og de har et potensial for helseplager, spesielt om en person har vært utsatt for kjemikaliene over lengre tid. Samtidig handler det om hvordan bygningen har vært behandlet og med hva, om behandlingen ble gjort både utvendig og innvendig, hvordan bygningen har vært brukt – for eksempel som bolig, arbeidsplass eller er den et stabbur eller låve som ikke er i daglig bruk, om den har vært godt rengjort eller ikke, om folk har brukt maske og hansker ved oppussing og så videre. Å finne årsaken til helseplager er komplisert, og helsemyndighetene må eventuelt vurdere dette.

Kan jeg få erstatning for utbedringer, slik at huset mitt ikke lenger er helsefarlig?

Vi har dessverre ikke kjennskap til tilskuddsordninger som går direkte på dette. Dersom du planlegger en rehabilitering av et freda bygg, så kan du ta opp dette med fylkeskommunen og håndverkere når du planlegger prosjektet. Er bygningen ikke freda, kan du forhøre deg med kommunen og håndverkere.

Hva skal dere gjøre med de ni husene i undersøkelsen?

Vi har konkrete råd til eiere om rengjøring og bruk av beskyttelsesutstyr ved rehabilitering og oppussing, samt at bygningsmaterialer kan være farlig avfall. Disse rådene gjelder uansett om du eier en bolig, et museumsbygg eller en kirke.

Skal dere kartlegge dette på landsbasis?

Det vil være en svært stor jobb. Foreløpig er ikke det noe vi har midler til, men vi er opptatt av at dette blir undersøkt videre. Denne undersøkelsen er en pilot, og det er første gang noen har forsket på dette. Det kan være forskjeller på hvordan man behandlet vanlige boliger og Urnes stavkirke, og vi trenger å finne ut mer om hva det betyr. Men det er på det rene at både giftige tjæreprodukter og insektmidler var tilgjengelig for alle og enhver, og at dette kan ha blitt brukt på hus helt uten vern. Dette kan dermed gjelde relativt mange boliger.

Er det trygt å gå på museum/besøke stavkirkene?

Ja, et museumsbesøk eller et kirkebesøk  varer relativt kort tid.

Når sluttet dere å gi giftige råd?

Riksantikvaren har forholdt seg til forbudslista. Gammeldags milebrent tjære må til for å ta vare på stavkirkene.  Denne tjæra er langt mindre giftig enn steinkulltjærederivatene.

Hva er rådene i dag?

Dagens råd for å ta vare på gamle bygninger er langt på vei mer økologiske enn industrielle produkter. Dette gjelder blant annet komposisjonsmaling og linoljeprodukter.

Hvorfor visste ingen om dette tidligere?

Det ser ut til at da kjemikaliene ble forbudt, har verken forskere, forvaltningen eller andre problematisert dette i bygninger, men det har vært mye oppmerksomhet på miljøgifter i naturen.  Hos Riksantikvaren ga vi midler til pilotundersøkelsen i et FoU-prosjektet, men vi var ikke klar over at dette var såpass utfordrende før vi fikk rapporten.

Er det trygt å bo i et freda hus?

Både private eiere og forvaltningen kan ha bidratt til bruk av giftige konserveringsmidler. Vi tror dette primært har vært gjort på utsiden av bygningene. Likevel kan du sørge for å støvsuge, lufte, og bruk maske og beskyttelse når du pusser opp. Er du engstelig, ta kontakt med fylkeskommunen eller Riksantikvaren, så ser vi om vi kan finne informasjon om huset ditt.

Bør alle giftige hus saneres?

Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi bør håndtere dette, men det er ikke aktuelt å rive kulturarven. Vi er mer opptatt av at vi må lære mer om hvordan vi kan håndtere dette i praksis, slik at vi ikke kaster barnet ut med badevannet.

Hva slags HMS-forhåndsregler må jeg ta ved vedlikehold/endringer av det freda huset mitt (utenom at det er meldepliktig)?

Vær fornuftig, bruke maske, hansker og dekk til huden. Det gjelder håndverkere også, spesielt dersom det du skal gjøre lager støv.

Hvordan kan giften fjernes fra huset?

Det er et godt spørsmål, og vi har ikke gode svar ennå for hvordan dette kan håndteres. I noen tilfeller kan det være mulig å skifte ut bygningsdeler.

Hva skal jeg gjøre med avfallet dersom jeg pusser opp?

Ta kontakt med kommunen. De har systemer for avfall, og kan gi deg råd.

Hva med miljøet rundt bygningene?

Vi har ikke undersøkt dette, men det er grunn til å anta at der det ble brukt spesielt omfattende metoder kan dette ha påvirket grunnen.

*Kilder: NILU, Norsk Folkemuseum, Telemarksforskning/UiO, Riksantikvaren.