62,7 millioner kroner til tekniske og industrielle kulturminner

I 2026 får anlegg over hele landet støtte til å sette i stand og vedlikeholde tekniske og industrielle kulturminner.

Tilskuddsordningen bidrar til å ta vare på kulturminner og kulturmiljø som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen. Dette er for eksempel anlegg fra industri, energi og transport, til anlegg innen håndverk og tidlig teknologi.

– Norge er en stolt industrinasjon med lange historiske røtter. Mange av disse kulturminnene er sentrale landemerker i lokalsamfunn, og viktige kilder til kunnskap om arbeid, produksjon og teknologisk innovasjon, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Kulturminnene forteller historien om hvordan Norge har utviklet seg gjennom århundrer med teknologiske skifter, og er viktig å ta vare på for fremtiden, legger han til.

Årets søknadstall viser at interessen for kulturmiljø innen industri og teknologi fortsetter å øke. I 2026 kom det inn 86 søknader til fylkeskommunene, mot 82 året før. Den samlede søknadssummen utgjør 160 millioner kroner for 2026. Av dette kom 114,6 millioner fra 15 store og prioriterte anlegg.

– Utviklingen understreker et økende behov for tiltak og vilje fra eierne til å sette i stand anleggene sine. Spesielt Rjukanbanen og Odda smelteverk har meldt om store behov for istandsetting i årene som kommer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

For 2026 ser Riksantikvaren at det kommer flere søknader om tilskudd til flere typer anlegg enn før. Dette gjelder blant annet Møre og Romsdal, hvor det er mer enn en dobling av søknader. Samtidig kommer det for første gang søknader fra Vestfold, og Oslo er også tilbake på søkerlista.

– Dette er positivt, sier Geiran. Industrihistorien har mange anlegg landet rundt, og vi er opptatt av å ta vare på et mangfold av kulturminner. Likevel er det slik at fylkene med prioriterte anlegg vil få mer i rammetilskudd fra oss, legger hun til.

Slik prioriterer Riksantikvaren i 2026

I årets tildeling er det lagt særlig vekt på de 15 prioriterte anleggene, slik at fylkeskommunene kan bidra til fortsatt forutsigbar støtte til forvaltning, drift og vedlikehold med vekt på lønnsmidler til håndverkere på anleggene. At de 15 anleggene fortsatt prioriteres, er en tydelig føring med stor effekt på fordelingen mellom fylkeskommunene. Håndverkerne som sørger for nødvendig drift og vedlikehold, bevarer også verdifull håndverkskunnskap gjennom sitt arbeid.

Riksantikvaren har samtidig sikret at alle fylkeskommunene har anledning til å stimulere til økt bruk av, interesse for og kunnskap om et mangfold av tekniske og industrielle kulturminner i sitt fylke.

Viktig satsing for kulturarven

– Dette er kulturminner som krever spesialisert kunnskap for å bli tatt vare på. Gjennom tilskuddsordningen sikrer vi ikke bare anleggene, men også den tekniske kompetansen og de håndverksfagene som trengs for å forvalte dem. Det er avgjørende for at kulturarven skal bestå i generasjonene som kommer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Flere prosjekter over hele landet har tidligere fått støtte gjennom ordningen. Her er eksempler på arbeid som har blitt utført ved hjelp av tilskuddsmidler:

• I de gamle bryggerilokalene i Fredrikstad, i Østfold, har en gjeng på rundt 20 personer satt seg som mål å sette i stand lokalene fra 1878. I 2025 fikk de støtte til reparasjon av kritiske konstruksjonsskader i den eldste bygningskroppen.
• Kistefos Træsliberi i Akershus er et av de 15 nasjonale tekniske og industrielle kulturminnene fra Riksantikvarens bevaringsprogram. Anlegget får både støtte til forvalting, drift og vedlikehold og nødvendige istandsettinger av anlegget.
• Aursfjordsaga i Troms fikk i 2025 støtte til det kontinuerlige arbeidet med å skifte ut råteskadde og værslitte tredeler i saghuset, vannrennen, slepet og drivverket. Dette sørger for å holde anlegget trygt og i drift. Anlegget leverer den dag i dag materialer til andre verneprosjekter.
• Restaureringen av Fagerli gamle kraftstasjon i Nordland har sikret og istandsatt den tidligere forfalne kraftstasjonen gjennom drenering, opprydding og omfattende tømrer- og restaureringsarbeid med gjenbruk av materialer. Bygget fremstår nå som et bevart kulturminne med tydelig historisk verdi og er klart for framtidig bruk som formidlings- og læringssenter.

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner 2026