I dette kapitlet kan du lese om sentrale kunnskapskilder for kulturmiljøforvaltningen som Askeladden, Kulturminnesøk og SEFRAK, og om hvor du finner relevante lover, veiledere og verktøy som støtter planlegging etter plan- og bygningsloven.
Innhold
Askeladden
Riksantikvaren lanserte i 2004 Askeladden som nå er den offisielle databasen over alle fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Basen inneholder data fra det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kyrkjeregisteret.
I dag er det registrert over 300 000 lokaliteter i Askeladden, og hvert år blir ca. 8-9000 nye lokaliteter lagt til. I Askeladden kan en finne opplysninger om blant annet arkeologiske kulturminner, fredete bygninger og kirker, tekniske/industrielle kulturminner og landskap. Avhengig av type kulturminne kan en finne opplysninger om tilstand, registreringshistorikk med mer. I databasen kan en søke etter kulturminner ut fra selvvalgte kriterier, skrive ut kartutsnitt, lage statistikk m.m. Databasen er passordbelagt, men tilgjengelig via internett for offentlig kulturmiljøforvaltning, forskingsinstitusjoner, statlige sektormyndigheter og kommunene.
Data fra Askeladden er tilgjengelige via blant andre Matrikkelen, Geonorge, Kulturminnesøk og Gårdskart.
Kulturminnesøk
Kulturminnesøk ble lansert 7. desember 2009 som den første åpne, samlete oversikten over fredete kulturminner i Norge. Kulturminnesøk er publikumsversjonen av databasen Askeladden og er tilgjengelig for alle på internett (www.kulturminnesok.no).
Hver dag legges flere kulturminner inn i Kulturminnesøk. Alle registreringer fra fylkeskommuner, byantikvarer, Sametinget og Riksantikvaren som er lagt inn i Askeladden blir lastet automatisk inn i Kulturminnesøk. I tillegg legger brukere inn andre kulturminner direkte i Kulturminnesøk. Disse kulturminnene er ikke nødvendigvis vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.
Alle kulturminnene har en egen side med zoombart kartutsnitt for nøyaktig lokalisering, opplysninger om type kulturminne, vernetype, datering, tilrettelegging rundt kulturminnet, eksterne lenker og en kort, generell tekst om kulturminnet eller kulturminnetypen.
Bygningsregisteret – SEFRAK
Registeret inneholder informasjon om de aller fleste bygninger (med unntak av kirker) som er oppført i perioden 1537-1900, i noen tilfeller også fram til 1945 (eksempelvis i Nord-Troms og Finnmark). Registeret har detaljert informasjon om blant annet alder, endringer, byggemåte, funksjon og eierforhold.
At en bygning inngår i SEFRAK-registeret innebærer i seg selv ikke noe formelt vern. SEFRAK vil være til god hjelp for å få nødvendig informasjon om eldre bebyggelse når arealplaner utarbeides. Vi understreker at ettersom grensen for registrering er satt til 1900, vil det være mange bygninger som i dag regnes som verneverdige som ikke er kommet med. For ytterligere opplysninger om SEFRAK-registeret henviser vi til Riksantikvarens hjemmeside om temaet.
