Ny bruk i møte med kystklima

Istandsettingen av handelsstedet Solstrand har skjedd etappevis, og mange løsninger er utviklet underveis. Kulturmiljøet ligger utsatt til i et hardt kystklima, og klimatilpasning av bygningene var derfor en viktig del av prosjektet. Resultatet er et anlegg som igjen kan brukes av folk, samtidig som det bærer tydelige spor av fortiden.

Handelsstedet Solstrand, tidligere kalt Nipavikja etter fjellet som ruver bak, ble etablert av kjøpmann Mathias Nilsen Kallevig i 1905. Han åpnet krambua i 1907, og stedet utviklet seg til et handels- og gårdsbruk med butikk, lager, bolig, husdyrhold og fiske. Vareutvalget var imponerende bredt – fra matvarer og husholdningsartikler til dynamitt og hestesko. Under andre verdenskrig ble Solstrand også et viktig tilfluktssted og sentralt i motstandskampen.

Etter at veien kom i 1954, ble trafikken flyttet fra sjøen til veikrysset, og virksomheten på Solstrand opphørte. Den siste beboeren flyttet ut i 1969, og eiendommen ble deretter brukt som feriested fram til den ble solgt i 2012.

Da de nye eierne overtok, bestod den tolv mål store eiendommen av et hovedhus med butikk og lager i første etasje og bolig i andre, et sjøhus ved sjøen, en forfallen løe, et uthus, en jordkjeller og restene av gamle fjøsmurer.

Istandsettingsarbeidet startet med hovedhuset, som rommet både butikk og bolig. Taket ble reparert, og alle ytterveggene måtte skiftes ut på grunn av dårlig tilstand, bortsett fra ytterveggen mot nord. Sørveggen, som var mest utsatt for vær og sjø, måtte bygges opp helt på nytt. Søylene som kunne reddes, ble forsterket med nye stolpeknær for å gi huset stabilitet. Der det var mulig, ble gamle materialer gjenbrukt – blant annet skifer, tegl, bjelker og stolper.

Vinduene var også i dårlig stand etter mange år uten vedlikehold, og bare tre av de gamle vinduene kunne reddes. Nye vinduer ble laget som kopier, med munnblåst glass og koblede rammer som gir bedre isolasjon. Ytterveggene ble behandlet med Tjæralin, en oljemaling med tjæreinnhold. Denne typen maling er robust og har god holdbarhet i det fuktige kystklimaet.

I første etasje er veggene isolert med 5 cm lin. Lin er mer tidkrevende å legge fordi det brukes i form av løs isolasjon, og ikke som plater eller matter.Eierne valgte dette framfor trefiber fordi de vurderte det som bedre egnet i det fuktige kystklimaet. Bak kledningen er det lagt vindsperre og lufting, og et vannbord markerer overgangen til andre etasje. Dette skjuler samtidig at ytterveggen i første etasje har blitt noen centimeter tykkere på grunn av isolasjonen. For å rette opp og sikre stabiliteten ble huset hevet 50 cm i front og rundt 7 cm bak.

Beliggenheten helt ute i fjæra gjør huset sårbart for sjø og vær, inkludert stormflo. Det er derfor risiko for at vann kan trenge inn i huset. Gulvet er lagt med eikeplanker i skipsmønster over betong med vannbåren varme. Gulvet er isolert med trykkfast EPS, som er en form for isopor, for å tåle vanninntrengning. EPS tåler godt å ligge i et fuktig miljø uten å miste isolasjonsevnene sine, og derfor falt valget på dette materialet. Sprekkene mellom plankene er fylt med pakningslister. Løsningen gjør at gulvet tåler fukt og kan tørke opp igjen etter oversvømmelser.

For å redusere skader fra stormflo ble det satt inn fire luker som kan åpnes, slik at vannet kan strømme gjennom huset og trykket avlastes. Bygget er i tillegg forankret med stag for å hindre at det løftes av floen. I stedet for en brygge valgte eierne å bygge en bølgebryter, som beskytter ytterveggen, bryter bølgene og gir en arbeidsflate for vedlikehold. Som ekstra sikring kan en løs lem settes foran vinduene ved behov.

Sjøhuset, eller naustet, brukes fortsatt som verksted og lager for fiskeutstyr, men rommer nå også det tekniske anlegget for oppvarming. I stedet for en tradisjonell varmtvannsbereder lagres varmen i vannrør som er støpt inn i betonggulvet, slik at gulvet fungerer som en stor varmetank. Dermed fungerer sjøhuset som akkumulator for en luft-til-vann-varmepumpe som forsyner både første og andre etasje i hovedhuset med varmt vann.

• Eldre system for overvannshånderting er satt i stand og i bruk.
• Bygningen er tilpasset til å tåle akutte hendelser som stormflo.
• Materialer og løsninger er valgt på bakgrunn av et krevende kystklima med fukt, vind og sjøsprøyt.
• Moderne oppvarmings- og energiløsninger er integrert på kreative måter uten å gå på bekostning av opplevelsen av handelsstedet.