De gamle kirkene i Norge er viktige kulturminner, og en sentral del av den kirkelige kulturarven vår. Mange av kirkene er fortsatt i aktiv bruk, og har stor betydning i lokalsamfunnene. Et kirkerom som er i bruk , har også behov for tiltak mot den naturlige slitasjen som oppstår på sårbare materialer og gjenstander.
Innhold
Luftfuktigheten har stor betydning for bevaring av treverk og forskjellige andre materialer som er vanlige i interiør, inventar og kunstverk. Høy luftfuktighet kan føre til råte og soppskader, mens lav luftfuktighet fører til uttørring og nedbryting av treverk og maling. Denne veilederen tar for seg problemstillingene rundt dette, og hvordan skader kan
forebygges.
Kirker som brukes, utsettes for to typer slitasje: Bruksslitasje og klimatisk slitasje. Bruksslitasjen kommer når vi tråkker på gulvene, tar på gjenstandene, og sitter på benkene.
Den klimatiske slitasjen som skyldes temperatur, luftfuktighet og lys, er ikke så lett å se mens den pågår. Den blir først tydelig etter noe tid, og da kan skadene allerede være alvorlige.
Lav og varierende luftfuktighet kan gi sprekker i treverk og løs og avskallet maling. Dagslys og sollys sliter på tekstiler, og fører til blekere farger, og etter hvert begynner tekstilfibre å gå i oppløsing.
Relativ fuktighet (RF)
For å bevare treverk, både i gjenstander og dekorerte flater som er vanlig i de fleste eldre kirkeinteriører og eldre kirkekunst, er det om å gjøre at interiøret ikke blir utsatt for tørke. Uttørkingsprosessene blir styrt av fuktigheten i luften. Treverket krymper og sveller med vekslende luftfuktighet. Når det blir tørt og treverket krymper mye, kan det oppstå store sprekker. Ved økende luftfuktighet, sveller treverket.
Uttørkingen av interiører og gjenstander oppstår fordi luften får mye større evne til å ta opp fuktighet når den blir varmet opp. Denne varierende evnen til å ta opp fuktighet ved forskjellige temperaturer måles som relativ fuktighet. Den relative fuktigheten kan defineres som forholdet mellom den fuktighet luften inneholder (absolutt fuktighet) og den fuktighet den er i stand til å ta opp ved en bestemt temperatur (metningsfuktighet).
Den relative fuktigheten måles med et hygrometer. I dag finnes det elektroniske instrumenter som kan foreta øyeblikksmålinger, og som kan samle klimadata over lange perioder. Den relative fuktigheten oppgis vanligvis i % RF (en del instrumenter bruker det engelskspråklige % rh.).
Forhold rundt relativ fuktighet kan være ganske kompliserte, men en enkel tommelfingerregel går ut på at faren for tørkeskader blir ekstra stor når det varmes opp til en mye høyere temperatur enn det er utendørs. Derfor bør kirken brukes minst mulig i de kaldeste periodene om vinteren.
Et eksempel: Hva betyr den relative fuktigheten for kirkeinteriøret? Den relative fuktigheten påvirker de aller fleste materialer. Hygroskopiske materialer, det vil si materialer som opptar og avgir fuktighet – som for eksempel tre, lerret, papir og tekstiler. Disse vil etterstrebe et fuktinnhold som er i likevekt med den relative fuktigheten i lufta omkring.
Vekslinger i den relative fuktigheten fører til stadige endringer i fuktinnholdet i de hygroskopiske materialene. Tar et materiale opp mye fukt vil det svelle, når det tørker ut vil materialet trekke seg sammen. Papir reagerer raskt på endringer i den relative luftfuktigheten. Treverk endrer seg langsommere, og krymper og sveller ikke like mye i alle retninger. Det gjør derimot maling.
Fordi de forskjellige materialene oppfører seg ulikt når den relative fuktigheten endres, oppstår det skader i objekter hvor forskjellige materialer er brukt på hverandre. Stadige vekslinger i den relative luftfuktigheten fører derfor ofte til opp- og avskallinger i malingslaget på malte gjenstander av tre. Den relative fuktigheten varierer både i de uoppvarmede og i de oppvarmede kirkene.
Den relative fuktigheten inne i en uoppvarmet kirke styres av, og er en moderert utgave av, den relative fuktigheten ute.
I de oppvarmede kirkene er det temperaturen inne som bestemmer den relative fuktigheten, men også her er uteklimaet av stor betydning. De senere årenes økende bruk av kirkene til forskjellige nye formål har medført til at oppvarmingen av kirkerommene har økt betydelig.
På grunn av dette har kirkene fått et både tørrere og mer skiftende klima, enn det som var vanlig tidligere. Registreringer viser at objekter i uoppvarmede kirker, såkalt naturlig klima, har mindre skadeomfang enn objekter i oppvarmede brukskirker.
Etter at kirkene fikk installert elektrisk oppvarming, og man klarte å varme opp hele kirkerommet over lengre tid, ble konserveringstilstanden for malt kirkekunst, veggdekor og gjenstander tydelig forverret.
Krav til relativ luftfuktighet
En stabil relativ fuktighet er det beste for de fleste objekter.
Ofte blir en RF på 50% +/- 5 satt opp som den ideelle RF for interiører med forskjellige materialer. De fleste materialer kan klare seg forholdsvis bra i en relativ fuktighet som ligger litt over eller under idealverdien, så lenge den relative fuktigheten er stabil. Men det er viktig å huske at RF over 65–70% kan føre til muggvekst og kan få metall til å korrodere.
RF under 40–45% kan gjøre materialer som for eksempel lær, pergament og naturlige limstoffer, sprø og skjøre. Tre påvirkes minst av endringer i RF når denne ligger rundt 50%.
Forholdet temperatur – relativ fuktighet
Temperaturen er av stor betydning fordi den i stor grad styrer den relative fuktigheten. Generelt kan det sies at når temperaturen går opp, går den relative fuktigheten ned, og når temperaturen går ned, går den relative fuktigheten opp. Det betyr at når et rom varmes opp, synker den relative fuktigheten, med mindre mer fuktighet tilføres rommet.
Få materialer stiller krav til en ide- ell oppbevaringstemperatur, men de fleste kjemiske prosesser som bidrar til nedbrytningen vil sannsynligvis forsinkes ved at temperaturen holdes lavest mulig. For kirkeinteriører og gjenstander er det ikke noe som tyder på at minusgrader er skadelig, men der det er innlagt vann, må minusgra- der selvsagt unngåes for å hindre vannskader.
Orgelets krav til klima
Eldre orgler har konstruksjoner og materialbruk som ikke tåler de store variasjonene i relativ luftfuktighet, som elektrisk fyring kan forårsake i vintersesongen. Et moderne orgel av god kvalitet er bedre tilpasset de naturlige endringer i RF som finner sted i løpet av året. Det betyr at fuktigheten til en viss grad skal kunne variere uten at dette i teorien skal føre til funksjonsproblemer.
Men for alle orgler gjelder det at for store variasjoner i RF skaper problemer. Vekslingene bør være kortvarige for at treverket i orgelet, som i andre gjenstander, ikke skal kunne reagere med å krympe eller svelle.
Orglene er tradisjonelt blitt stemt om sommeren i naturlig sommertemperatur. På grunn av at orgelet er stemt etter en bestemt temperatur, vil det ikke ha de samme lydkvaliteter når temperaturen avviker fra stemmingstemperaturen. Derfor kan orgelet lyde ustemt når det for eksempel er kaldt i kirkerommet, men at det vil bli stemt igjen når temperaturen i rommet heves til der den var ved stemming.
Lydkvaliteten kan også svekkes hvis endringer i den relative luftfuktigheten er så store at den forårsaker sprekker som lager luftlekkasje, eller at treverket sveller og det gir funksjonstreghet i orgelet. Da kan det oppstå uopprettelige skader, eller behov for omfattende og kostbare reparasjoner.
Det kan lett oppstå misforståelser om orgelbyggerens krav til forsvarlig temperatur for bevaring av orgelet. Det presiseres igjen at det er en stabil relativ fuktighet på et forsvarlig nivå som er det avgjørende for bevaringsforholdene.
Derimot er en bestemt temperatur avgjørende for stemmingen. Oppvarming til nærmere 20oC når det er kaldt utenfor, kan være direkte skadelig for bevaringen av instrumentet, fordi det da kan bli altfor tørt i rommet. Slike dager bør øving fortrinnsvis legges til andre lokaler som tåler oppvarmingen bedre.
Til venstre: I Kongsberg kirke er søylene skjemmet av store sprekker. De oppstod kort tid etter at det ble installert sentralfyring. Skadene kan ikke utbedres hundre prosent fordi det alltid vil være noe skiftende luftfuktighet som fører til at sprekkene åpner og lukker seg litt. Derfor må man unngå sparkling og kitting som vil bli knust av kreftene i treverket og se ut som sår som lett blir mer skjemmende enn sprekken. Det beste resultatet får man om man benytter trefliser som limes på plass. Balsatre vil være lettest å forme samtidig som det er forholdsvis elastisk og lettere kan følge bevegelser i det opprinnelige treverket. Foto: Eirik Aarebrot, NIKU 1996.
Hvordan forbedre inneklimaet
Gode oppvarmingsrutiner med forholdsvis lavt forbruk av energi er det beste virkemiddelet for å bedre klimaet i kirken. Det vil si at man skal ha lavest mulig brukstemperatur og lav hviletemperatur i den kalde årstid.
Bruk av befuktere
Den relative fuktigheten kan holdes stabil ved at fuktighet tilføres når temperaturen stiger. Dette kan gjøres med befuktere. Nå vet man at det knytter seg mange problemer og få løsninger til bruk av befuktere. Det største problemet er at befuktning kan skade bygningen. Ofte har den aktuell befukteren ikke kapasitet nok til å klimatisere hele kirkerommet. Det er trolig årsaken til at befuktning, så vidt vi vet, ikke allerede har forårsaket større bygningsmessige skader på kirkene.
Fortsatt bruk av befuktere i de kirkene der de er installert, må vurderes for hver enkelt kirke. Riksantikvaren fraråder generelt at det settes inn befuktere.
Befuktning er selve prosessen med å tilføre fuktighet til luften. Dette kan gjøres med blant annet luftfuktere.
Kontrollert oppvarming
Både oppsamlet erfaring og resultatene av den utførte forskningen om klima i kirkene, tyder på at gjenstander og inventar bør oppbevares i et naturlig klima. Brukernes krav til varmekomfort står i motsetning til gjenstandenes og, delvis, bygningens krav.
Klimaet i brukskirker må derfor bli et kompromiss mellom de krav gjenstander, bygning og bruker har. Det er forsøkt å finne fram til en bedre balanse mellom oppvarmingsbehovene.
Kaupanger stavkirke er en av mange kirker hvor det er installert ovner med strålevarme under benkene. Dermed blir det verdifulle interiøret med sine kunstverk forskånet for unødvendige tørkeskader. Ovnenes lave overflatetemperatur skader heller ikke skosåler, plastposer og vesker, slik tradisjonelle rørovner ofte gjør. Foto: Tone Olstad, NIKU.
I mange brukskirker er det nå installert varmesystemer som gir lokal varme rundt menneskene når kirken er i bruk, samtidig som kirkerommet i mindre grad varmes opp.
Slik soneoppvarming er hovedsakelig basert på strålevarme. Det er utviklet strålevarmearmaturer som kan innpasses i kirkeinteriøret på estetisk forsvarlig vis. Løsningen gir også rask effekt, slik at perioden for oppvarming før bruk kan gjøres relativt kort. Erfaringene er at slik lokaloppvarming ser ut til å kunne tilfredsstille brukernes krav til varmekomfort, og til en viss grad imøtekomme objektenes klimakrav. Soneoppvarming og oppvarming kun i forbindelse med bruk, har vist seg å være en meget energi-økonomisk måte å varme opp kirkerommet på.
Praktiske råd om gode oppvarmingsrutiner
Generelt gis følgende råd for oppvarming av kirker for å oppnå et mest mulig stabilt klima og et klima som ligger så nær opp til det naturlige klima som mulig:
- Når kirken ikke er i bruk, bør den stå uoppvarmet.
- Kirker som har stått oppvarmet, bør fortsatt stå med grunnvarme på ca 5oC i den kalde årstid. Kirker med innlagt vann må ha tilstrekkelig grunnvar- me for å unngå at vannet fryser.
- Brukstemperaturen bør være så lav som mulig, ca 16 oC.
- Oppvarming bør skje i kortest mulig periode. En oppvarmingsperiode fra for eksempel lørdag formiddag til søndag ettermiddag, er en forholdsvis lang oppvarmingsperiode for sårbart kirkeinteriør.
- Kirken bør varmes opp færrest mulig ganger i løpet av sesongen, og bør derfor brukes minst mulig i den kalde årstiden. I ekstra kalde perioder er det enda viktigere enn ellers å redusere antall oppvarminger. Man bør da tenke gjennom om det er mulig å legge enkelte arrangementer til andre lokaler, som for eksempel korøvelser, organistens øvelser og møtevirksomhet.
- I kirker som ligger i de deler av landet hvor det er mye nedbør og høy RF om sommeren, kan man prøve å senke RF og faren for fuktproblemer med svak oppvarming av kirkerommet i de periodene det er aktuelt.
- Installering av nytt oppvarmingssystem basert på strålevarme og soneoppvarming kan både redusere skader og være god økonomi. Slik oppvarming kan gi høy komfort samtidig som den er miljøvennlig på mange plan.