Nyheter

Innsigelse mot Oslos nye kommuneplan

Riksantikvaren reiser innsigelse på ni punkter til Oslos forslag til kommuneplan.

 

Publisert: 26. august 2026 | Endret: 25. august 2026

En livlig gågate med butikker og historiske bygninger på begge sider, der folk spaserer og handler under en delvis overskyet himmel.
Innsigelse mot høyhus på Oslo S Foto: Illustrasjon: Bane Nor og Reiulf Ramstad arkitekter

Innsigelsen gjelder blant byggehøyder i flere områder, skjematisk fortetting uten lokal tilpasning, mangelfull sikring av fredede kulturmiljøer samt selve formålsbestemmelsen i planen:

– Det er historieløst at formålet i kommuneplanen ikke sier noe om å ta vare på Oslos og hovedstadens rike arv, slår riksantikvar Hanna Geiran fast.
– Som hovedstad er ikke Oslo en helt vanlig by. Den er proppfull av nasjonale kulturminner, plasser og områder som har betydning for folk langt utenfor bygrensen. Derfor ber vi om at kulturmiljø må synliggjøres som et premiss i formålsbestemmelsen til planen.

Østkanten ved Oslo S tåler ikke 125 meter

Det kommer flere høyhus ved Oslo S, og Riksantikvaren har akseptert to. Vi har fra før innsigelser mot to høyhusprosjekter i sentrum: Lilletorget 1 og Jernbanetorget 1. Virkningene av høyhus på 125 meter rundt Oslo S vil strekke seg langt utenfor utbyggingstomtene. Det vil påvirke historiske byrom, siktlinjer og kulturhistoriske sammenhenger som er grunnleggende for opplevelsen av Oslo som hovedstad.

Riksantikvaren reiser innsigelse til avgrensningen av utviklingsområdet rundt Oslo S. Området må avgrenses av Akerselva, av sporområdene på Oslo S og av Stenersgata fram til og med Oslo spektrum.

– Det er et tankekors at toppen av skyskraperne vil ligge på høyde med Sinsenkrysset, sier Geiran.
– Dette gjør noe med hvordan vi vil oppleve byen, og våre eldre kulturmiljøer må være attraktive å oppholde seg i. Slagskyggen av så høye bygninger øst for Oslo S vil legge seg rundt 380 meter over østkanten og Grønland på en sommerettermiddag i slutten av august.

Nydalen skulle ha ett tårn som signalbygg – nå kan det bli flere

Kulturmiljøet langs Akerselva ved Nydalen er et sentralt historisk industrimiljø. Planforslaget åpner for høyhus på 70 meter inntil 250 meter fra Nydalen T-bane.

– Store deler av Nydalen er ikke egnet for høyhus på inntil 70 meter. Disse vil kunne svekke opplevelsen av Akerselva som historisk industrimiljø.
– Vi minner også om at da kommunen vedtok høyhuset i Nydalen, «Vertikalen,» så var det med forutsetningen av at tårnet skulle være en «en markør i området slik at knutepunktet Nydalen blir tydelig identifisert som en mer sentral møteplass,» slik det het i reguleringsplanen fra kommunen for seks år siden.

– Nå kan det få følge fra flere dersom planen går gjennom, konstaterer Geiran.

Innsigelse til høyhus over Sentrumsringen og på Skøyen

Sentrumsringen følger Ring 1 i sentrum. Kommunen foreslår å åpne for at dagens bygninger kan bli erstattet av høyhus på 70 meter. Riksantikvaren mener dette vil gi vesentlige negative konsekvenser for opplevelsen av byens historiske monumentalbygg, Akersryggen som karakteristisk høydedrag gjennom byen og de jevne og lave dimensjonene i de historiske byrommene og gatene i sentrum.

– Planen kan sette i gang et stort transformasjons- og rivepress i områder med viktige kulturmiljøverdier. Vi mener at utviklingen bør baseres på videreføring og gjenbruk av eksisterende bebyggelse, sier Geiran.

På Skøyen åpner planen for bygninger på 70 meter i en 250 meter stor sirkel fra jernbanestasjonen, samt at den gir unntaksmulighet for opptil 42 meter høye hus i hele planområdet.

– Skøyenutbyggingen må ta hensyn til at Bygdøy kulturmiljø er fredet, sier Geiran.

– Enkelte deler av Skøyen kan tåle store høyder, mens for andre deler av Skøyen vil store høyder komme i vesentlig konflikt med kulturmiljøet på Bygdøy, som er av nasjonal verdi. Derfor blir det litt for skjematisk og enkelt å sette passerspissen i stasjonen og tegne en sirkel.

Planen trenger bedre bestemmelser

Riksantikvaren har også innsigelse til planområdene ved Forskningsparken, Radiumhospitalet og Ullevål stadion, blant annet på grunn av bergkunst og gravminner i området.

– Det er svært få slike arkeologiske kulturminner bevart i Oslo, og det er derfor viktig at planen sikrer landskapet rundt på en ordentlig måte. Derfor reiser vi innsigelse til hvordan bestemmelsene er formulert, sier Geiran.

Riksantikvaren påpeker også at kommunen må også rette opp kartet for hensynssonen til Middelalderbyen Oslo, samt å sørge for en bedre bestemmelse for Middelalderbyen, samt Bygdøy, Birkelunden og Akershus festning som må tas inn i planen.