Møllergata skole fredet

Skoleanlegget sto ferdig i 1860, og det ble tatt i bruk våren 1861. Skolen ble utvidet både i 1893 og 1933-34.

– Møllergata skole er en viktig del av norsk skolehistorie, og et ypperlig eksempel på at det er fullt mulig å ha moderne skoledrift i historiske bygninger, sier riksantikvar Jørn Holme.

Skolen i Oslo sentrum har blitt restaurert og tilbakeført til sitt opprinnelige utseende i store deler av bygningsmassen, og oppgradert til dagens krav til inneklima og universell utforming. Møllergata skole har rundt 250 elever på 1.-7.trinn. Oslo skolemuseum holder til i den opprinnelige rektorboligen. Fredningen omfatter skolens eksteriør og uteområder. I tillegg fredet inventaret i mindre antall rom og trapperom.

Skolehistorie

Møllergata skole var Oslos første moderne allmueskole og sto ferdig samme år som både den nye Skoleloven og den nye Sundhetsloven av 1860 ble vedtatt. Skoleanleggets utvikling forteller også mye om nasjonens skolehistorie og -utvikling. For eksempel fikk skolen gymnastikkbygning i 1862, året etter at gymnastikk for gutter ble obligatorisk. For første gang fikk en av byens allmueskoler gymnastikkbygning, noe som skulle bli et karakteristisk trekk ved våre moderne skoleanlegg.

Møllergata skole hadde opprinnelig tre bygninger: guttefløyen, pikefløyen og rektorbolig. Skolen ble tidlig for liten, og i 1893 fikk bygningene en ekstra etasje og loft, og gutte- og pikefløyen ble forlenget. I 1933-34 fikk guttefløyen enda en forlengelse, blant annet med spesialrom for undervisning i musikk og håndarbeidsfag, gymnastikksal og svømmehall.

Møllergata sto i fremste rekke på mange områder, og var den første skolen med elektrisk lys, helsesøster og tannlege. Den store ombygningen på 1890-tallet gjorde Møllergata til en mønsterskole i tråd med nye pedagogiske krav i Folkeskoleloven av 1889.

Viktig kvinnehistorie

Fredningssaken er utarbeidet av Byantikvaren i Oslo. Arbeidet med fredningen startet opp allerede i 2013, i forbindelse med 100-årsjubileet for at kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. I 1861 ble det for første gang opprettet fire lærerinneposter ved Møllergata skole. Læreryrket hadde så langt vært stengt for kvinner. Allerede i 1875 utgjorde lærerinnene et flertall. Flere av de viktige stemmene i debatten om kvinnelig stemmerett kom nettopp fra læreryrket, blant dem Anna Rogstad, Dorothea Margrethe Schjoldager og Ragna Nielsen.

Dato 03.05.2017 15:35 endret 08.05.2017 09:48