Fredede og venreverdige bygg har lenge hatt et noe ufortjent stempel som miljøversting. Når en eksisterende bygning blir revet viser prosjektstudier at det tar 25 til 60 år å spare inn energien brukt i riving og nybygging, selv om den nye bygningen er langt mer energieffektiv*. Civitas på oppdrag fra Riksantikvaren utførte i 2010 en sammenligning av klimagassberegningene på to konkrete hus, et vernet laftet boligbygg og et nytt boligbygg/lavenergihus klasse II.
Det gamle huset kom godt ut av sammenligningen. De reduserte utslippene fra å rehabilitere kontra å bygge nytt, kompenserer delvis eller helt for forhøyede utslipp i drift eller bruk. I korte trekk viste undersøkelsen:
- at fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene
- at det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
- at selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg
Generelt er det foretatt lite forskning på feltet innenfor bærekraft i rehabilitering av eldre bygg. Som allerede eksisterende strukturer representerer kulturminner og verneverdige bygninger en stor og bærekraftig ressurs. I følge seniorforsker Cecilie Flyen i SINTEF ønsket de å ønsket derfor å vurdere hvordan man kunne øke bevissthet og kunnskap om ressursene som ligger i den verneverdige og eksisterende bygningsmassen. Innen nybyggeri er det tatt i bruk mange forskjellige metoder for å oppnå så bærekraftige bygninger og byggeprosesser som mulig. En grunnleggende idé var å vurdere mulighetene til å anvende slik metodikk for vurdering av det grønne fortrinnet til eksisterende bygninger.
Forskerne spurte seg om EDP (Miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler) kan egne seg til bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredede bygninger. Resultatene er publisert i rapporten Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse.
Denne viser at det kan etableres er standardisert grunnlag for bærekraftig opppgradering av eldre bygg, men at det i dag finnes svært få miljødeklarasjoner for materialer som egner seg til bruk i eldre, verneverdige bygninger. Blant annet mangler det EDP-er for malinger, mørtler og alternative isolasjonsmaterialer, og produkter som er sammensatt av flere materialer, som for eksempel vinduer.
EUs standardiseringsarbeid innen energieffektivisering av verneverdige bygninger kan komme til å få stor påvirkning på fremtidig lovgivning. I denne sammenheng kan også EPD-er få stor betydning som hjelpemiddel. I følge Flyen er det derfor mange gode grunner til å jobbe videre med utvikling av EDP-er. Det er og åpenbare forkningsbehov, men lite tilgjengelige midler på feltet.
Rapporten kommer ut fra prosjektet MIL-ORG (Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger), finansiert av Riksantikvaren.
* Kilde: Arkitektur 3 2010 Miljøparadokser i byggebransjen. Nordby og Miller og Patrice Frey, Director of Sustainability Research, National Trust for Historic Preservation.
