Kirker

Stavkirker

I løpet av middelalderen ble det trolig bygget over 1000 stavkirker i Norge. I dag står kun 28 stavkirker igjen. De er sammen med vikingskipene Norge sitt viktigste bidrag til verdens kulturarv.

Borgund Stavkirke Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

I middelalderen fantes det kirkebygg av stavverk og beslektete konstruksjoner over det meste av Nordvest-Europa. Men bortsett fra Hedared kirke i Sverige og Greensted kirke i England, er det bare i Norge at denne typen middelalderkirker er bevart på opprinnelig sted.

Stav er i gammelnorsk betegnelsen for stolpe, og i norsk terminologi brukes ordet om de loddrette stolpene i stavbyggets rammeverk. I Norge har stavkirkene fått navnet etter de bærende stolpene eller stavene, på gammelnorsk stafr.

Ringebu Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Eidsborg Stavkirke
Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren
Holtålen Stavkirke
Foto: Håvard Christiansen, Riksantikvaren
Grip Stavkirke
Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren
Hedalen Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Heddal Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Borgund Stavkirke

Hva er en stavkirke?

Stavkirkene har alle stavkonstruksjon fra middelalderen. De har forskjellige karakteristika og utseende, og samtlige er bygd på og om i årenes løp. Noen er restaurert med Borgund stavkirke i Sogn og Fjordane som forbilde.

Flesberg Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Hegge Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Hopperstad Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Høre Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Høyjord Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Kaupanger Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Kvernes Stavkirke
Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Stavkirkene regnes sammen med vikingskipene som Norges viktigste bidrag til verdenskulturarven. De er landets eldste, stående bevarte trebygninger og blant de eldste bevarte stående trekonstruksjoner i verden. Stavkirkene er de ypperste bevarte byggverkene i tre som er skapt i vår kulturkrets i middelalderen.

Lom Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Lomen Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Nore Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Reinli Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Ringebu Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Rollag Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Rødven Stavkirke
Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Kirkene er også verdifulle elementer i kulturlandskapet. Derfor er det viktig at nærområdet rundt kirkene ikke blir bygd ned eller endret.

Hvor ligger de?

Totalt har det trolig vært bygget 2000 stavkirker i Norge, om ikke flere. Omkring 1350 var det trolig i underkant av 1000 stavkirker i landet. I dag er det bare 28 stavkirker igjen. De fleste befinner seg i den indre delen av Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Ingen er bevart nord for Trondheim, men skriftlige kilder forteller om trekirker så langt det var norsk bosetning i Nord-Norge.

Torpo Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Undredal Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Urnes stavkirke
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Uvdal Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Øye Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren
Grip Stavkirke
Røldal Stavkirke
Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Da Riksantikvarens bevaringsprogram for stavkirkene startet opp i 2001 og ble avsluttet i 2015. Mange av kirkene var preget av mangel på vedlikehold og var i dårlig stand. I tillegg til å sette stavkirkene i stand, omfattet programmet også konservering av dekor og kirkekunst.

Hva brukes de til?

Stavkirkene har vært i kontinuerlig bruk som gudshus siden de ble bygget, de eldste for snart 900 år siden. Om lag halvparten av dem er fremdeles i bruk som menighetskirker. Bruken av stavkirkene er utfordrende fordi den til tider medfører ønsker om endringer og fordi oppvarmingen av kirkene skader malt dekor.

Stavkirkene er kulturminner som vekker både glede og undring. Urnes stavkirke, som står på UNESCOs verdensarvliste, har rundt 10 000 besøkende årlig. Dette er gledelig, men samtidig fører store turistbesøk til slitasje på bygningene og omgivelsene. På den andre siden fører turistene med seg en betydelig aktivitet rundt kirkene, noe som gir muligheter for inntekter til lokalsamfunnet.

Derfor legges det til rette for turisme som ikke sliter ned stavkirkene og kirkestedene, som skal ivaretas for fremtidige generasjoner. Samtidig som besøkende skal få fine opplevelser og lokalsamfunnet skal ha positive effekter av besøkene.

Nettkurs - stavkirkerNTNU og Riksantikvaren sitt nettkurs om stavkirker er tilgjengelig for alle. Trykk her for å lære mer om konservering, restaurering og kultuarv.

Relevante lenker 

Stavkirke.info – En side om stavkirker og stolpekirker, laget av sivilarkitekt, dr.ing. Jørgen H. Jensenius (1946-2017), spesialist på oppmåling og dokumentasjon av middelalderens trekirker i Norge.

De 28 norske stavkyrkjene:

  • Borgund, Lærdal
  • Eidsborg, Tokke i Telemark
  • Flesberg, Flesberg i Buskerud.
  • Garmo, Maihaugen på Lillehammer.
  • Gol, Norsk folkemuseum i Oslo.
  • Grip, Kristiansund i Møre og Romsdal.
  • Haltdalen,Trondheim i Sør-Trøndelag.
  • Hedalen, Sør-Aurdal i Oppland.
  • Heddal, Notodden i Telemark.
  • Hegge, Øystre Slidre i Oppland.
  • Hopperstad, Vik i Sogn og Fjordane.
  • Høre,Vang i Oppland.
  • Høyjord, Sandefjord i Vestfold.
  • Kaupanger, Sogndal i Sogn og Fjordane.
  • Kvernes, Averøy i Møre og Romsdal.
  • Lom, Lom i Oppland.
  • Lomen, Vestre Slidre i Oppland.
  • Nore, Nore og Uvdal i Buskerud.
  • Reinli, Sør-Aurdal i Oppland.
  • Ringebu, Ringebu i Oppland.
  • Rollag, Rollag i Buskerud.
  • Rødven, Rauma i Møre og Romsdal.
  • Røldal, Ullensvang i Hordaland.
  • Torpo, Ål i Buskerud.
  • Undredal, Aurland i Sogn og Fjordane.
  • Urnes, Luster i Sogn og Fjordane.
  • Uvdal, Nore og Uvdal i Buskerud.
  • Øye, Vang i Oppland.

OBS: siden er under arbeid, og det er derfor ikke lenker til alle stavkirkene.

Publisert: 3. april 2020 | Endret: 26. juli 2022