Pressemelding

Krigsminnet Trandumskogen fredet

75 år etter frigjøringen av Norge blir Trandumskogen fredet av Riksantikvaren.

Publisert: 8. mai 2020

Monument i Trandumskogen
Minnesmerket i Trandumskogen. Dette monumentet i Trandumskogen ble avduket i 1954 av kronprins Olav for å hedre de falne. Minnesmerket er utført av Per Palle Storm i lys Iddefjordsgranitt. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

− Trandumskogen har en sentral plass i beretningen om andre verdenskrig i Norge. Området har sterk nasjonal og internasjonal symbolverdi, og er et viktig minnested over de mange som mistet livet her, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Trandumskogen i Ullensaker kommune blir formelt fredet på frigjøringsdagen 8. mai 2020, ved 75-årsjubileet for frigjøringen av Norge. Det var planlagt en større markering av fredningen, men i likhet med andre større arrangementer er markeringen utsatt inntil videre.

Rettersted og gravsted under andre verdenskrig

Trandumskogen ble brukt som rettersted av den tyske okkupasjonsmakten, og er stedet hvor flest nordmenn ble henrettet under krigen. 173 norske statsborgere, 15 russere og 6 briter mistet livet her. De døde ble lagt i massegraver på stedet de ble skutt, men ble etter krigens slutt identifisert og flyttet til sine hjemsteder.

De fleste av de drepte nordmennene var motstandsfolk, mens russerne var fanger i tyske fangeleirer som hadde forsøkt å flykte. Fem av britene hadde blitt arrestert for å planlegge å sprenge tungtvannsanlegget på Vemork, og den sjette briten var delaktig i et sabotasjeforsøk på slagskipet Tirpitz.

Blant nordmennene som ble henrettet i Trandumskogen var 18 unge menn fra Telavåg på Sotra som ble skutt her i 1942 som straff for drapet på to tyske sikkerhetspolitifolk (som andre hadde begått). Henrettelser som dette ble utført for å spre frykt og usikkerhet i den norske befolkningen, og var en del av terrorregimet Josef Terboven innførte som leder for okkupasjonsmakten i Norge.

Minnetavle Trandumskogen med navn på de falne
Minnetavle. En minnetavle ble reist i 1970 med navnene på de henrettede. Den er utformet av arkitekt Arnstein Friling. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Dette er fredet

Fredningen omfatter retterstedet med gravmarkører, en tanksskytebane og en seremoniplass. Plasseringen av retterstedet ved siden av skytebanen var med på å kamuflere skytestøy fra henrettelsene. Tanksskytebanen er den eneste kjente bevarte skytebane av sitt slag.

Seremoniplassen består av et monument som ble avduket i 1954 av kronprins Olav for å hedre de falne på Trandumskogen, og en minneplakett som ble reist i 1970 med navnene på de henrettede.

Tanksskytebane Trandumskogen
Tanksskytebanen i Trandumskogen har store dimensjoner og er den eneste kjente bevarte skytebane av sitt slag. Den er tilgjengelig for publikum. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Trandumskogen har i mange år vært en sentral plass for å minnes de falne under andre verdenskrig. Forsvaret har behandlet området som om det er fredet, og det er regulert som hensynssone av Ullensaker kommune. Det er imidlertid først nå at det foreligger en formell fredning av Trandumskogen med hjemmel i kulturminneloven.

Trandumskogen er et populært turområde og tilgjengelig for allmennheten. Fredningen får ingen konsekvenser for tilgjengeligheten for publikum.

Gravmarkør i Trandumskogen
Trandumskogen. Nå er det ingen som lenger er gravlagt i Trandumskogen, men nummererte gravmarkører er bevart. Foto: Trond A. Isaksen

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153