Fagområder
Samiske kulturminner
De samiske kulturminnene vitner om en rik og variert historie, med vekt på fiske, jakt og fangst i eldre tid – og senere også reindrift, jordbruk og husdyrhold.
Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Det kan for eksempel være gammetufter, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder, offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagressteder, lekeplasser for barn og muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser.
Alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk fredet. Samiske kulturminner finner du i et stort område – fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, men også lengre sør og øst. Mangfoldet av samiske bygninger er stort. Skolebygg, forsamlingshus og andre fellesskapsbygninger hører også til i den samiske historien.
Der samisk bosetning og bruk er intakt i dag, er mange av de samiske kulturminnene del av en levende tradisjon. Tradisjonene kan være knyttet til religiøse aktiviteter, tradisjonell ressursutnytting og naturen – både i hverdagslivet og til mytiske hendinger. Noen av tradisjonene kan ha svært dype røtter. Det samiske kulturminnevernet har som en viktig oppgave å ta vare på tradisjonene og føre dem videre, slik at det blir lagt til rette for at den samiske kulturarven som er nedfelt i kulturlandskapet kan inngå i samisk kulturutøvelse i dag.
Foto: John Hood
Foto: Arve Kjersheim Riksantikvaren.
Forvaltingen av samiske kulturminner
Riksantikvaren har det overordnete direktoratansvaret for kulturminneforvaltningen, men det regionale ansvaret for forvaltningen av samiske kulturminner er lagt til Sametinget (avdeling for miljø, areal og kulturvern).
Bevaringsprogrammet for samiske kulturminne
Arbeidet med å gjennomføre systematiske registreringer og tilstandsvurderinger av samiske kulturminner (Bevaringsprogrammet for samiske kulturminner) ble startet opp høsten 2011 under ledelse av Sametinget.
Målet for programmet var blant annet å få oversikt over de samiske bygningene som er automatisk fredet, og en plan for sikring og istandsetting av disse kulturminnene. I alt ble rundt 1000 bygninger i 50 kommuner, fra før 1925, registrert, og man fikk en god oversikt over samisk byggeskikk og bygningshistorie. Sametinget vil benytte registreringsarbeidet til å gi eierne råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av fredete bygninger.
Les mer om Bevaringsprogrammet for samiske kulturminner
