Foreslår fredninger av jødiske kulturminner

I forbindelse med Riksantikvarens satsing på nasjonale minoriteters kulturminner, er et utvalg av jødiske kulturmiljøer i Norge valgt ut for fredning. Bakgrunnen for denne nasjonale satsingen er en kartlegging av fredete kulturminner i Norge fra 2011, der det ble avdekket at svært få kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter var representert på fredningslisten. Som et ledd i fredningsstrategien skal Riksantikvaren løfte frem og få økt kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturminner og frede et utvalg av disse. Kulturminnene som velges ut til fredning skal være representative for jødisk liv og historie i Norge og bidra til å ivareta jødisk historie i en europeisk sammenheng.

Den jødiske gravlunden i Rathkes gate 20 er den første jødiske gravlunden i Norge. Den ligger nord for Sofienberg kirke, og ble skilt ut fra tidligere Sofienberg gravlund til bruk som en jødisk gravlund i 1869. Gravlunden utgjør ca. 680 kvm, og ble kjøpt for private midler av enkeltpersoner fra noen av de første jødiske familiene som etablerte seg i Norge. Gravlunden ble tatt i bruk i 1885, og var i bruk fram til 1917, da den ble erstattet av en ny jødisk gravlund på Helsfyr.

Ifølge jødisk tradisjon er jødiske graver evige og kan ikke fjernes. Gravene ble derfor ikke slettet da resten av Sofienberg gravlund ble omgjort til park på 1960-tallet. Det ligger 197 jødiske graver her. Tidligere lå det et gravkapell på stedet, men det er revet. Smijernsgjerdet ble satt opp i 1917 og erstattet et tidligere plankegjerde.

Gravlunden har kulturhistorisk verdi som den første jødiske gravlunden i Norge. Dens tilknytning til de første jødiske innvandrerne innebærer at gravlunden er det tidligste sporet vi har etter jødisk befolkning i landet. Som kulturminne har gravlunden også betydning som minnested. Gravlunden er en viktig kilde til jødisk historie og tradisjon. Den er også sjelden som kulturminnetype.

Forslaget om fredning etter kulturminneloven § 15 omfatter gravlunden, med gravminner, smijernsgjerde og port. For å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet, foreslås det også en fredning av området rundt kulturminnet, jf. kulturminneloven § 19.

Minnesmerket Site of Remembrance/Sted for erindring

er et minnesmerke over norske jøder som ble deportert i 1942/1943. I alt 773 jøder ble deportert til dødsleiren Auschwitz. Bare 35 personer overlevde. Den første deportasjonen skjedde 20. november 1942, da 21 personer ble deportert med «Monte Rosa». De fleste ble deportert 26. november 1942, da 529 personer ble deportert med «Donau». Samme dag ble i tillegg 26 personer ble deportert med lasteskipet «Monte Rosa». Ytterligere 158 ble deportert. 25. februar 1943 med skipet «Gotenland».

Minnesmerket er plassert ved Akershuskaia, utenfor festningsmuren til Akershus festning. Det består av åtte seteløse stoler som står spredt utover på en gressplen og vendt ut mot havet og kaia. Stolene er utført i stål og står stilt opp både i par og enkeltvis. Kunstverket er utført av den britiske skulptøren Antony Gormley (1950) på oppdrag fra den norske stat. Minnesmerket ble avduket 25. oktober 2000.

Det nasjonale minnesmerket representerer historien om de mange norske jødene som ble deportert og drept under andre verdenskrig. Det er også en representant for den jødiske minoritetens minnekultur.

Byantikvaren i Oslo startet i 2017 fredningssak etter kulturminneloven § 19 for forterrenget til Akershus festning (brev 20.12.2017, ref. 201701616-1). Dette omfatter blant annet området ved Akershuskaia og minnesmerket. Den saken er per dags dato ikke ferdigstilt. Minnesmerket med tilstøtende areal blir i samråd med Byantikvaren løftet ut at områdefredningen etter kulturminneloven § 19 og foreslås nå fredet som et kulturminne med egenverdi etter kulturminneloven § 15.