Forarbeidet til et langsiktig bevaringsprogram for norske kirker er i gang

Riksantikvaren skal utarbeide et kunnskapsgrunnlag for innretningen av bevaringsarbeidet for kirker. Dette er et oppdrag Riksantikvaren har fått fra Barne- og familiedepartementet i samråd med Klima- og miljødepartementet, og arbeidet er i full gang. Oppdraget skal gjennomføres innen utgangen av 2022.

Kirkene som kulturmiljø

Etter at stat og kirke ble skilt fra hverandre i 2017, har kirkenes betydning som kulturarv fått ny oppmerksomhet. Kirkene er kulturmiljø som viser nasjonens historie, og de finnes over hele landet. Om lag 1000 kirker er registrert som kulturhistorisk verdifulle. Med sin arkitektur, historie og identitet i lokalsamfunnene, viser kirkene et arkitektonisk og kunstnerisk nivå med en variasjon i lokale uttrykk som gjør dem til noen av landets viktigste kulturmiljøer.

Økt økonomisk innsats

Med et nytt og langsiktig bevaringsarbeid for kirkene skapes helt nye rammer i kirkeforvaltningen. Innsatsen for istandsetting og sikring av kirkene vil styrkes betraktelig. Det økonomiske grunnlaget er delingen av Opplysningsvesenets fond mellom kirken og staten. Opptil 10 milliarder kroner kan bli den totale rammen for bevaringsprogrammene.

Staten skal øke sin innsats for bevaring av kirkene tilsvarende den verdien som erverves av staten. Fremtidens bevaringsprogram skal gjelde alle fredete og listeførte kirker uavhengig av eierskap. Statens økte innsats for kirkebyggene skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar for sine kirker.

Langsiktige mål

Bevaringsarbeidet vil gjøre det mulig å styre innsatsen på kirkefeltet for å nå prioriterte mål.

Kunnskapsgrunnlaget som blir utarbeidet i 2022 er et viktig forarbeid til hvordan norske kirkebygg kan ivaretas og sikres i flere tiår framover. Et delmål er Stortingets målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.

Ringvirkningene av prosjektet kan bli flere. Etterspørselen etter håndverks- og konsulenttjenester for kirkene vil øke, det blir skapt ny kunnskap om kirkenes historie, kunst- og håndverkstradisjoner, og det vil bli en større bevissthet om kirkebyggenes plass i samfunnet.

Frist i 2022

Prosjektet ledes av Riksantikvaren. Den norske kirke er en sentral part i arbeidet, og styringsgruppen har representanter fra både Kirkerådet og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) i tillegg til Riksantikvaren. De samme partene er representert i arbeidsgruppen. Riksantikvaren vil også trekke inn referansegrupper med eksterne interessenter.

Resultatene av arbeidet skal leveres i to omganger til Barne- og familiedepartementet, i tråd med oppdragsbrevet: i juni og i desember 2022.