Bevaringsprogramma
Sjølingstad Uldvarefabrik
Etter at produksjonen ved Sjølingstad Uldvarefabrik ble lagt ned etter 90 års drift, ble anlegget gjort om til museum, med hele produksjonslinjen bevart.
Ved Sjølingstadbekken
Sjølingstad Uldvarefabrikk ligger i Lindesnes kommune i Vest-Agder fylke. Anlegget er lokalisert i et dalføre ca. 10 kilometer fra kysten og er etablert i tilknytning til Sjølingstadbekken som var premissgivende for anleggets lokalisering.
Anlegget er sammensatt av to fabrikkbygninger med tilstøtende lager- og garasjebygg og disponent- og arbeiderbolig noen hundre meter fra fabrikken. I tillegg består anlegget av rørgaten fra bekken ned mot anlegget.
Sjølingstad Uldvarefabrikk i bevaringsprogrammet
Formålet med Sjølingstad Uldvarefabrik i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre en representant for ull- og tekstilvareindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.
Norsk tekstilindustrihistorie
Tekstilindustrien var blant de første industriene som etablerte seg i Norge. Industrien vokste frem som følge av økt etterspørsel, import av produksjonsutstyr og dreining av tollavgiften som favoriserte import av råvaren bomull fremfor garn og tøy i 1842. Avgiftsendringen fikk også konsekvenser for ullvareproduksjonen. Det hadde imidlertid vært en viss produksjon, herunder farging og veving av ulltøy for erverv, allerede fra slutten av 1700-tallet.
Historien om Sjølingstad Uldvarefabrik
Sjølingstad Uldvarefabrik ble etablert i 1893 og satt i drift året etter. Bedriften var August Hovens verk. Hoven var utdannet lærer, men måtte avslutte karrieren av helsemessige årsaker. Hoven hadde tidligere etablert en sjoddifabrikk i 1890, og skaffet seg senere vannrettigheter i Sjølingstadbekken, hvor han etablerte Sjølingstad Uldvarefabrik.
Hoven hadde i utgangspunktet lite kjennskap til de tekniske sidene ved ullvareproduksjon, noe som går frem av korrespondansen med leverandører, og han hadde store utfordringer med å skaffe kapital til produksjonsstarten.
Produksjonen ved Sjølingstad var forbruksvarer for det norske hjemmemarkedet og hadde opprinnelig sin omsetning lokalt, men fikk senere omsetning ellers i landet, særlig knyttet til konfeksjonsindustrien på Nord-Vestlandet.
Sjølingstad Uldvarefabrik er et typisk eksempel på en bedrift som på grunn av lavt produksjonsvolum, aldrende produksjonsmateriell og begrenset marked fikk problemer med å opprettholde en lønnsom drift. Bedriften gikk imidlertid bare med underskudd i tre av de totalt 90 årene den var i drift.
Sjølingstad Uldvarefabrik hadde en dominerende posisjon i lokalsamfunnet. Bedriftens paternalistiske ledelses, med sin haugianske gudstro og der tilhørende moral, fikk stor betydning for arbeidsplassen i form av regler og krav til de ansatte, foruten etablering av goder som bruksskole med oppbyggelig bibliotek, lesesal og hybelhus. Ledelsen skaffet også Sjølingstad lånekasse, landhandel og postkontor.
Sjølingstad Uldvarefabrik hadde mange kvinnelige ansatte. De ble dårlig lønnet, men det ble tilrettelagt for kvinner i større grad enn for de mannlige ansatte. Svært mange unge ugifte kvinnelige ansatte fra omkringliggende bygder tilskrives tilrettelegging av boforhold og at bedriften ble sett som et sømmelig sted.
Produksjonen på Sjølingstad ble lagt ned i 1984. I 1989 ble anlegget gjort om til museum, med hele produksjonslinjen bevart.
