Bevaringsprogramma
Tyssedal kraftverk
Tyssedal kraftverk er typisk for pionerfasen innen vannkraftutbygginger i Norge. Vannkraftindustrien var en premiss for industrialiseringen og den økte velstanden i landet på 1900-tallet.
Tyssedal kraftverk ligger i Odda kommune i Hordaland. Kraftstasjonen er lokalisert ved Sørfjorden i daldraget som utgjør Tyssedal, mellom fjellene Tyssenuten (936 m.o.h.) og Tveitanuten (1050 m.o.h.). Vanntilførsel og fallhøyde var avgjørende for lokaliseringen av kraftverket.
Anlegget er sammensatt av kraftstasjonsbygningen, verksted og administrasjonsbygning lokalisert ved fjorden, rørgate fra fordelingsbassenget på Lilletopp med tilhørende bebyggelse, tilførselstunnel fra Skjeggedal til Lilletopp samt damanlegg i Skjeggedal med inntaksdammen Vetlevann og reguleringsdammen Ringdalsdammen.
Tyssedal kraftverk i bevaringsprogrammet
Formålet med Tyssedal kraftverk i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre anlegget som en representant for kraft- og industribygg fra begynnelsen av 1900-tallet og perioden kjent som «den nye arbeidsdagen».
Utviklingen av vannkraftindustrien i Norge
Utviklingen av vannkraftindustrien i Norge var en premiss for industrialiseringen av landet og den voldsomme velstandsøkningen som landet opplevde i det 20. århundret.
Tyssedal og Odda ble i likhet med Rjukan og Notodden utviklet som industristed kort tid etter unionsoppløsningen. Perioden mellom Norges selvstendighet i 1905 og 1920 er kjent som «den nye arbeidsdagen», en lang høykonjukturperiode hvor utvikling av vannkraften var med på å muliggjøre etablering av storindustri i Norge.
Tyssedal kraftverks historie
Aktieselskapet Tyssefaldene ble konstituert 20. april 1906, og gitt konsesjon 10. mai 1906. Allerede samme sommer var byggingen påbegynt, og anlegget stod ferdig i 1918. Mange av de dominerende skikkelsene i norsk vannkrafthistorie er knyttet til Tyssedal-utbyggingene, som Sam Eyde og Ragnvald Blakstad, arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan.
Tyssedal kraftverk ble bygget for å utvinne vannkraften i Tyssovassdraget som har 380 km2 nedbørsfelt på Hardangervidda. Fra Vetlevann til fordelingsbassenget på Lilletopp ledes vannet i en 3,5 km lang tunnel som er drevet ut av fjellet. Det ble etter hvert bygget flere anlegg i Skjeggedal hvor Ringdalsdammen ble bygget i flere etapper.
Tyssedal kraftstasjon ble bygget som Norges første høytrykks vannkraftverk og rørgaten ble konstruert med økende godstykkelse for å kunne motstå kreftene i vannet. Arbeidet var svært utfordrende.
Industrietablering ble i denne fasen knyttet geografisk svært nær kraftverkene på grunn av begrensinger i overføringsteknologi. I Tyssedal var det imidlertid ikke plass nok til industrietableringen som derfor ble lagt til Odda. Kraftoverføringen fra Tyssedal til Odda var et eksempel på tidlig høyspentoverføing.
Under andre verdenskrig inngikk Tyssedal i Nordag-prosjektet som skulle gi en kraftig økning i norsk produksjon av lettmetaller til den tyske krigsindustrien.
Fra 1950 ble det gjort flere moderniseringer av maskinparken for å øke effekten samtidig med at vannoverføring fra Ullensvang gav større vannressurser. Instrumentpaneler ble supplert og fornyet i kontrollrommet.
I årene som kom ble det anlagt nye kraftverk i Tyssovassdraget. I 1957 åpnet Mågeli, i 1967 Tysso 2 og i 1980 Oksla kraftverk.
Tyssedal kraftstasjon fikk rørbrudd i 1981, og frem til nedleggelsen i 1989 var det bare rør nummer 5 som leverte vann til to aggregater ved stasjonen.