16 landskap av nasjonal interesse i Hedmark

– Det er 16 fantastiske landskap med stor variasjon og med historier som strekker seg tilbake til steinalderen, sier seksjonssjef Jarle Vaage hos Riksantikvaren. – Nå er Innlandet komplett etter at Oppland ble ferdig i 2023, og vi har hatt et godt samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Sametinget.

Landskapene rundt oss er i endring, både i form av utbygging og menneskelig aktivitet, men også ved gjengroing og fraflytting.

– Kunnskapsgrunnlaget er et verktøy slik at kommunene kan gjøre gode vurderinger av konsekvenser ved større tiltak, slik at store kultur- og naturverdier ikke går tapt, sier Vaage.

Mange er kjent med forholdet mellom storgårder og husmenn og med tømmerdrifta gjennom diktningen til Alf Prøysen og Hans Børli, men færre er nok kjent med den rike skogfinske og sørsamiske kulturen som levde og blomstret i Hedmark.

– Storbekkhaugan på Tynset var for eksempel et reindriftsområde for sørsamene, forteller Vaage, men samene ble fordrevet herfra på slutten 1800-tallet etter nye lover for reinbeite. I tillegg ser vi rike samiske spor i Engerdal.

Landskapene i Hedmark er rike i variasjon. Skogfinnene på Grue drev svedjebruk, og hadde en egen byggeskikk og naturmagiske ritualer som vi kan finne igjen i landskapet. Gruvehistorien på Kvikne, Vingelen og Tolga setter fortsatt spor i landskapet, og i Os kommune i Vangrøftdalen og Kjurrudalen er setertradisjonen sterk, med et tjuetalls aktive setre med melkeproduksjon.

Mange kjenner heller ikke til kampen mellom konge og Hamarbisp på 1200-tallet, som førte til at kongen anla Mjøskastellet utenfor Moelv for å kontrollere Helgøya midt i Mjøsa. Storgårdene i Ringsaker rundt kirken og kastellet dannet en ramme for datidens maktkamp, som fortsatt kan sees i landskapet.

Hva slags konsekvenser har kunnskapsgrunnlaget?

Når et område blir erklært for et kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse innebærer ikke det er formelt vern eller en fredning. Oversikten skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommuner og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklinga av landskap i Norge.

Den viser hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva og hvor disse verdiene er, og gir råd om hva kommunen kan gjøre for å styre utviklingen. Fra før har Vestland, Østfold, Troms, Buskerud, Agder, Akershus, Rogaland, Møre og Romsdal og Oppland slike kunnskapsgrunnlag, mens Nordland var på høring tidligere i 2024.

Dette er de 16 landskapene:

• Vangrøftdalen og Kjurrudalen
• Storbekkhaugan
• Kvikne
• Vingelen og Tolga
• Tufsingdalen og Korssjøen
• Svahken sitje
• Nordre del av Rendalen Østfjell
• Sølensjøen og Isteren
• Unsetgrenda og Unnsetbrenna
• Storhøa, Snertådalen og Lerådalen
• Koppangsøyene
• Ljøravassdraget og Støa kanal
• Vangsåsen
• Steinsodden, Mjøskastellet og Ringsaker kirke
• Tingnes, Helgøya og Stange vestbygd
• Grue Finnskog