Jord­bruks­land­skapet

Bygninger, steingjerder, gravhauger og ferdselsveier er bygget, mens slåtteenger, lyngheier, beitemarker og lauvingslier er blitt til gjennom bruk av arealer og naturressursene gjennom århundrer.

Landskapet er ulikt fra region til region og fra sted til sted. Her er det et mangfold av ulike typer kulturmiljø som åker, eng og beiter, ulike drifts- og dyrkningsflater, tun, nytte- og prydhager og andre landskapsspor knyttet til jordbruksdrift. Naturmangfold er også en viktig del av dette.

Det som i dag er gode jordbruksområder, var også attraktive steder for bosetning og aktivitet i tidligere tider. Mange av dagens gårdsbruk har mer enn 1000 års lang kontinuerlig historie, og mange gårdstun ligger på samme sted som gårdene i vikingtid og middelalder.

Andre steder er jordbruket yngre, for eksempel rydningsbruk og husmannsplasser fra 1700 og 1800-tallet og bureising fra mellomkrigstiden. Dette er også kulturlandskap med viktig historie.

Alt sammen er nødvendige landskap for matproduksjon, kultur- og naturverdier, gode opplevelser og fortsatt næringsutvikling. Verdiene i kulturlandskapet avhenger av fortsatt bruk og drift gjennom slått eller beite, samt vedlikehold av bygninger og andre kulturminner for å bli opprettholdt. Dette gjelder også for å ta vare på naturmangfoldet i dette landskapet.

To områder er prioritert i satsingen:

• Jordbrukets kulturlandskap
• Arkeologiske kulturminner i jordbrukslandskapet

Jordbrukets kulturlandskap

I Norge er kun tre prosent av landarealet dyrka mark. I tillegg kommer beitemark, slåtteeng og andre kulturmarkstyper. De naturlige forutsetningene for jordbruk er svært varierende fra nord til sør, og fra kyst til innland. Sammen med ulikheter i økonomiske og sosiale forhold og tilgang på andre ressurser å leve av, har dette gitt oss et stort mangfold av jordbrukslandskap.

Gårdstun, hager, alleer, veier, terrasseringer, gjerder, broer, gravminner, rydningsrøyser og steingjerder er blant kulturminnene og kulturmiljøene som gir landskapene særpreg. I tillegg til kulturmiljøverdiene har kulturlandskapet ofte verdifullt biologisk mangfold, med arter som er avhengige av skjøtsel eller beite. Det er viktig med helhetlig bevaring og skjøtsel av kulturlandskapet for å ivareta sammenhenger og strukturer på en god måte.

Kulturlandskapet har grunnleggende betydning for matproduksjon. Landskapet preger også menneskers identitet, gir opplevelser og er en viktig arena for friluftsliv og rekreasjon.

Arkeologiske kulturminner

De arkeologiske kulturminnene er den viktigste kunnskapskilden til tidligere tiders liv og samfunnsforhold. Alle kulturminner fra før 1537 (reformasjonen) er automatisk fredete, enten kulturminnene er kjent eller ikke. Det samme gjelder for alle samiske kulturminner fra 1917 eller tidligere.

Dagens jordbruksarealer inneholder kulturminner fra alle tider. Her finner vi blant annet steinalderboplasser fra de første 8000 årene det har bodd mennesker i Norge. Fra bronsealder og jernalder finner vi også bosetningsspor, i tillegg til graver i alle varianter, fra store gravhauger og -røyser, til små unnselige branngraver. Videre finner vi også kulturminner fra andre aktiviteter i forhistorien, som jakt og fangst, produksjon og erverv, ferdsel og transport. Mange av kulturminnene er ikke synlige over bakken, mens for eksempel gravhauger, rydningsrøyser eller eldre gårdsanlegg og gammetufter er visuelt viktige elementer i jordbrukets kulturlandskap.

Les mer om landbrukets kulturmiljø: