By- og stedsutvikling

Fra fabrikk til fellesskap

Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Om prosjektet

Da de nye eierne ønsket å gi nytt liv til den listeførte fabrikkbygningen midt på Carl Berner, var det avgjørende å forankre planene med nærmiljøet. Gjennom tidlig dialog og kartlegging av nabolagets behov og ønsker, har nesten 3000 m² med industrihistorie blitt gjort tilgjengelig som en levende møteplass.

ADRESSE
Trondheimsveien 113, Oslo

VERNESTATUS
Regulert til bevaring

PROSJEKTET
ORO Living, Kima Arkitektur, OP Bygg, Pro Partners, Byantikvaren

KONTAKT
ORO Living v/Emil Varner Tingulstad

Maskinhallen er delt opp i en rekke ulike områder tilpasset ulike aktiviteter. Her kan folk samles for å synge i kor, lese pensum, se fotballkamp, gå på mammayoga, og spise steinovnspizza. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Kaféen er åpen fra morgenen av for å ta imot kaffetørste naboer. Industrielle detaljer, varm belysning og ombruksmøbler gir en lun romfølelse. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Historikk

I 1907 flyttet Progress Verktøimaskinfabrik A/S fra Bentse Bruk til Trondheimsveien 113 ved Carl Berners plass. De drev jernvareindustri, blant annet med produksjon av maskiner til bruk om bord på skip. I 1918–19 ble fabrikken, etter oppkjøp av nabotomter, kraftig utvidet med en stor monteringshall hvor det ble produsert ulikt maskineri. På 1950-tallet spesialiserte Progress seg på produksjon av blant annet tannhjul til bruk i oljenæringen, og har i senere år fungert som apotek og lager.

For å huse veksten av arbeidere, ble det reist leiegårder i teglstein med enkel, funksjonell utforming. Leiegårdene preger fortsatt bybildet, og sammen med monteringshallen representerer de industrihistorien rundt Carl Berners plass på 1900-tallet.

I 2024 åpnet utestedet Carls i bygningen.

Inngangen er lett tilgjengelig fra rundkjøringen på Carl Berner, hvor man blir ønsket velkommen med et 68 kvm stort kunstverk av en lokal kunstner. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Utfordringer og løsning

Med et industribygg på 2800 kvadratmeter, var det avgjørende å utvikle et bærekraftig konsept som både var forankret i nærmiljøet og var økonomisk levedyktig. Carl Berner er en mangfoldig bydel med beboere i alle aldre og livssituasjoner – fra småbarnsfamilier til studenter. For eierne var det derfor viktig å finne ut hvordan de kunne gjøre industriarven tilgjengelig, og samtidig utvikle et tilbud som er relevant og inkluderende for mange.

En av løsningene var et grundig arbeid med medvirkning. I forkant av etableringen ble det gjennomført åpne informasjonsmøter og interaktive workshops med naboer og lokale aktører. Her kunne innbyggerne gi konkrete innspill til hva de ønsket at bygget skulle romme. Samtidig ble det etablert direkte dialog med styrene i omkringliggende sameier.

Fleksibilitet i oppstartsfasen var viktig. Eierne har vært åpne for prøving og feiling av ulike konsepter, noe som har vært avgjørende for å få til en god planløsning og bruk av et såpass stort bygg.

Eierne har også jobbet aktivt med å bygge relasjoner over tid, og er lydhøre for reaksjoner underveis.  Ved større arrangementer er det alltid en ansvarlig kontaktperson – kalt “avvikler” – til stede, som sikrer god flyt og hensyn til både gjester og nærområdet. Denne rollen har vært viktig for å bygge tillit og sørge for god samhandling med nabolaget også når det er stor aktivitet i bygget.

Driverne bruker nettsiden carls.no og sosiale medier aktivt til å dele informasjon om kommende arrangementer, invitasjoner og tilbud. Dette gir både beboerne i området og besøkende enkel tilgang til oppdatert informasjon, og fungerer som åpne kanaler med lav terskel for innspill og spørsmål.

Tilgjengeliggjøringen av maskinhallen har gjort Carl Berners industrihistorie tilgjengelig og relevant for flere av beboerne i området. Med forståelse for industriarven, ombruk og dialog med nabolaget, har Carls bygget videre på kvalitetene som har preget bydelen siden begynnelsen av 1900-tallet. Det tidligere lukkede fabrikkbygget er nå et åpent og lavterskel møtested, der arkitektur og aktivitet speiler både industrihistorien og det moderne bylivet.

Les om ombruk på Carls.

Les om de tekniske løsningene for lyd.

Resultatet er en arena for kultur, aktivitet og fellesskap som bidrar til stedsutvikling ved å koble på lokale miljøer og næringsliv.

Det er lagt inn mye tid for å få frem detaljene fra Progress Verktøimaskinfabrik A/S, som teglen på innsiden av veggen og stålbjelkene. Traverskrana som tidligere løftet tungt maskineri, heiser nå opp en diskokule på over hundre kilo. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Læringspunkter

  • Å involvere naboer og lokale aktører tidlig, gjennom åpne møter og workshops, gir innsikt i faktiske behov og skaper tillit. Det gjør prosjektet mer treffsikkert og reduserer motstand.
  • Åpen og oppdatert informasjon på nettside og sosiale medier gjør det enklere å følge med, delta og komme med innspill. Det senker terskelen for involvering og styrker eierskap lokalt.
  • Å være fleksibel i oppstartsfasen med tanke på byggets innhold og planløsning har gitt rom til å finne gode og stedstilpassede løsninger
  • Med utgangspunkt i behovene til en mangfoldig bydel, har tilbudene på Carls gitt ny relevans til industriarven.

Lignende eksempler