Natvigs Minde løfter maritimt kulturmiljø

Da det største sjøhuset på Natvigs Minde brant ned i 2003, ble det satt i gang en omfattende innsats for å gjenreise bygget og samtidig revitalisere det historiske havnemiljøet. Rekonstruksjonen ble starten på en helhetlig prosess med istandsetting og ny bruk av flere av bygningene på holmen. Gjennom frivillig arbeid, lokal forankring og kunnskapsdeling har området blitt et levende kulturmiljø med rom for formidling og aktivitet.

Holmen Natvigs Minde er en del av et verdifullt kulturmiljø i Stavanger, og det har en historie som strekker seg tilbake til før 1607. Kong Christian IV  ga Eiganes og holmen, som da het Lille Plentingen, i gave til Stavanger by. Det første sjøhuset ble oppført rundt 1770, men den store utbyggingen av holmen skjedde under selskipsfartens storhetstid på slutten av 1800-tallet. Havnefogden Thomas Natvig var primus motor for at kommunen skulle kjøpe holmen og bygge et større kaianlegg der. I 1879 sto anlegget ferdig, med dypvannskaier, ballastplass, opplagsareal og arbeidsbygninger. Havnekommisjonen var svært fornøyd med resultatet, og de vedtok enstemmig å døpe anlegget «Havnefoged Natvigs Minde».

I 2003 brant et av de verneverdige sjøhusene på holmen ned. Det ble bestemt at bygningen skulle gjenreises, og dokumentasjon i form av gamle oppmålinger og tegninger gjorde dette mulig. I 2008 sto bygningen ferdig, med tre etasjer og et tilhørende kaiområde.

I dag er sjøhuset, sammen med omkringliggende naust, en læringsarena for tradisjonelt håndverk om hvordan maritim aktivitet har bidratt til utvikling i Stavanger-området.

Brann er en av de største truslene for kulturmiljø, og tapet av kulturmiljøverdier etter en brann er uerstattelig. Selv om man velger å gjenreise en bygning, vil viktige verdier være borte for alltid. På Natvigs Minde valgte Kystkultursenteret, i samarbeid med fylkeskommunen og byantikvaren i Stavanger, å gjenreise en kopi av bygningen for å ivareta kulturmiljøet på best mulig måte. I forbindelse med arbeidet som skulle settes i gang, så de muligheter for å skape nytt engasjement rundt holmen og det maritime kulturmiljøet.

Gjennom prosjektet ble det skapt et nytt engasjement rundt kulturmiljøet på Natvigs Minde og naboøya Engøyholmen, hvor Kystkultursenteret holder til. Det ble mobilisert tradisjonshåndverkere og frivillige fra hele fylket. På den måten ble det skapt et fagmiljø hvor fagfolk og frivillige fikk muligheten til å lære fra hverandre om tradisjonelle håndverksteknikker. Lærlinger og frivillige bidrar fortsatt til å sette i stand de resterende sjøhusene på Natvigs Minde og Engøyholmen.

En viktig forutsetning for å lykkes med forvaltning og bruk av en stor samling bygningsmasse slik som kystkultursenteret har, er å sikre en drift som har flere ben å stå på. Gjennom tett samarbeid med vernemyndighetene, ble det utviklet en flerbruksmodell for det gjenreiste sjøhuset. Siden den nye bygningen er en kopi, var det muligheter for å gjøre tilpasninger for å legge til rette for en ny type bruk av bygningen. Det ble lagt inn vindtetting i ytterveggene, slik at sjøhuset fikk et mer stabilt inneklima gjennom hele året. I tillegg ble det etablert en heis og et universelt utformet inngangsparti slik at bygningen er tilgjengelig for alle. Det ble også gjennomført klimatilpasningstiltak, som forsterket fundamentering og forbedret dreneringen, for å møte utfordringer knyttet til mer fukt og et stigende havnivå i fremtiden.

Arealer som ikke var i bruk tidligere, er nå tatt i bruk som kontorer, undervisningsrom, verksteder og selskapslokaler. Verkstedene benyttes av elever, lærlinger og frivillige. Om sommeren kommer i tillegg turister for å oppleve kulturmiljøet.

Som læringsarena samarbeider senteret med fagskoler, voksenopplæring og andre utdanningsinstitusjoner. Slik har de lyktes med å hente inn tilskuddsmidler fra ulike sektorer også utenfor kulturmiljøforvaltningen.

Gjennom godt samarbeid og lokal forankring har et viktig kulturmiljø i Stavanger fått ny relevans som et levende sted for aktivitet, læring og identitet. Natvigs Minde utgjør i dag et maritimt kulturmiljø med stor formidlingsverdi.

• Istandsetting eller gjenreising av kulturmiljø kan organiseres som inkluderende prosjekter hvor fagfolk møter frivilligheten, slik at læringsutbyttet blir større og flere får et engasjement for kulturmiljøet.
• Ved å bruke holmen og prosjektet som en læringsarena og knytte seg til utdanningsløp har man sikret både bruk og finansiering, også fra aktører utenfor kulturmiljøforvaltningen.