Et likeverdig folkebibliotek

Samtidig som Haugesund folkebibliotek var under fredning ble bygningen renovert med særlig vekt på universell utforming. Med nytt HC-toalett, heis og en universelt utformet park har biblioteket blitt et offentlig og tilgjengelig samlingspunkt, samtidig som de arkitektoniske kvalitetene er bevart.

Haugesund folkebibliotek ble tegnet av arkitekt David Sandved og stod ferdig i 1967. Bygningen regnes som et av de fremste eksemplene på skandinavisk modernisme i Norge.

Biblioteket er oppført i betong og har tre etasjer inkludert underetasje. Arkitekten tegnet selv store deler av interiøret, og den danske designeren Poul Henningsen utformet lampene.

Folkebiblioteket ble midlertidig fredet i 2012, og i 2019 fredet Riksantikvaren både bygningen og hageanlegget, med inngangsparti og parkanlegg. Formålet med fredningen var å sikre det unike og arkitektoniske grepet til Sandved, og dessuten materialbruk og utsmykking. I fredningssaken ble det også lagt vekt på at det skal kunne gjøres nødvendige endringer og tilpasninger slik at bygningen kan fortsette å være bibliotek.

Den midlertidige fredningen i 2012 ble et startskudd for å gjennomføre tiltak i folkebiblioteket. Kommunen hadde vurdert å bygge et nytt bibliotek, men disse planene ble lagt vekk til fordel for en satsing på det gamle biblioteket. Det var et særlig behov for universell utforming. Kommunen søkte om midler fra Rogaland fylkeskommunes tilskuddsordning for universell utforming og i 2012-2013 mottok kommunen 300 000 kroner til kartlegging og utbedring av biblioteket.

Tre hovedutfordringer pekte seg ut i prosjektet. Det var vanskelig adkomst gjennom parken og inn i bygget. Toalettfasilitetene lå i underetasjen, samtidig som det ikke var heis i bygningen.

Hovedinngangen fra parken gikk inn til første etasje. For å komme opp til hovedinngangen, måtte man enten opp en trapp eller en relativt bratt hellegang langs fasaden. Det var dermed mulig å komme seg inn i bygningen med rullestol eller barnevogn, men inngangen kunne tilrettelegges bedre.

Det var viktig å bevare den opprinnelige steintrappen og hellegangen fra Kirkegata opp til hovedinngangen. Halve uteanlegget var parkeringsplass. I prosjektet ble parkeringsarealet gjort om til park. Ved å etablere slake gangveier gjennom den utvidete parken ble tilgangen til hovedinngangen forbedret. På den måten har byen fått et nytt parkområde, som samtidig fungerer som en tilrettelagt adkomst til biblioteket.

Innvendig ble det etablert en ny heis slik at alle skal ha tilgang til de tre etasjene. Selve heisen er en standardheis som oppfyller alle krav. Omrammingen rundt heisen er derimot tilpasset med samme treverk som i resten av interiøret. Det ble også etablert et nytt HC-toalett i det gamle musikkrommet. Løsningen var et kompromiss der behovet for universell utforming og kulturminneverdiene ble vektet mot hverandre. De nye lettveggene fikk samme utforming og fargesetting som de opprinnelige veggene. Listverket ble kopiert, og dørene ble enten gjenbrukt eller skiftet ut med tilpassede kopier.

Både rehabiliteringen av biblioteket og utvidelsen av parken har fått mye positiv omtale. Parken er svært mye brukt i sommerhalvåret og bibliotekets besøkstall er høye, noe som viser at det nå er et møtested for mange.

Sentrale elementer i prosessen har vært god dialog mellom eier og vernemyndighetene, og at både fredningen og behovet for universell utforming har blitt sett på som positive faktorer for å istandsette med kvalitet.

• Særlig fokus på både universell utforming og hensynet til kulturmiljøverdiene la føringer for prosjektet fra en tidlig fase.
• Et universelt utformet parkanlegg binder byen og bygningen sammen og førte til mindre inngrep i den fredete bygningens fasade og hovedinngang.
• Nytt HC-toalett hvor ombruk av opprinnelige materialer og tilpasning til det eksisterende interiøret var sentralt.