Verdensarv
Várjjat Siida - kulturarven som kan bli verdensarv
Fem områder i Varanger står i startgropa for den omfattende nominasjonsprosessen frem mot verdensarvstatus.

Det er regjeringen som besluttet i august 2025 at Várjjat Siida skal settes på Norges eksklusive «venteliste» for verdensarv, den såkalte tentative listen. Denne beslutningen er tatt etter en anbefaling og utredning fra Riksantikvaren, Sametinget og Finnmark fylkeskommune.
Unescos verdensarvkomité skal godkjenne oppføringen, før et eventuelt nominasjonsarbeid kan starte. Nominasjonsarbeidet er grundig, og vil ventelig ta flere år. I denne prosessen skal avgrensinger, verdigrunnlag, vern og forvaltning avklares. Les mer om prosessen på Unescos nettsider.
Verdensarven er menneskehetens felles natur- og kulturarv, og i siste instans er det Unescos verdensarvkomité som tildeler den høythengende statusen som verdensarv.
Hva er Várjjat Siida?
Varangerhalvøya var blant de første områdene i Norge som ble isfrie. Várjjat Siida har unike spor av sammenhengende menneskelig bruk og bosetting helt tilbake til menneskene tok de isfrie områdene i bruk for 12 000 år siden. Få steder i Norge kan fortelle en så lang historie som Várjjat Siida.
Det er fem delområder i Várjjat Siida, som ligger i tre Finnmarkskommuner: Unjárga/Nesseby, Deatnu/Tana og Båtsfjord.
Fra både forhistorisk og historisk tid er det bevart og dokumentert levninger etter bosettinger, fangstanlegg, gravplasser og samlingsplasser for religionsutøvelse og ritualer. Samlet viser sporene hvordan mennesker har levd i samvirke med den arktiske naturen på land og sjø gjennom jakt og fiske.
Les om de fem delområdene
Ceavccageađge/Mortensnes: En unik kystbosetting med kontinuerlig bruk i 12 000 år fra istiden og frem til i dag. I tillegg er det spor av 265 boplasser fra 7000 f.Kr. til 1900 e.kr, og en gravplass med mer enn 400 graver fra perioden 800 f.Kr til 700 e.Kr.
Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen: Boplass med spor av 115 hus/tufter som var i bruk mellom 4000 f. Kr til 3000 f. Kr.
Rissebávte/Gressbakken: Spor etter 15 store hus, delvis nedgravd i bakken. Bruksfase mellom 2000 f. kr til 1850 f. Kr.
Gollevárre: Spor etter jakt, og det største fangstgropområdet i Arktis. Systemet har totalt 1979 groper for å fange rein, og et bosettingsrområde fra 1200 e.Kr til 1650 e. Kr.
Noiddiidčearru/Kjøpmannskjølen: Et imponerende jaktfelt for rein, med store traktformede systemer rundt to store steininngjerdinger med kilometerlange driveområder. Inngjerdingene sannsynligvis brukt fra 1100-tallet og frem til 1600-tallet, men det finnes en rekke eldre spor av menneskelig aktivitet i det samme området.