Av Jørn Holme riksantikvar
FNs hovedkvarter i New York og Sikkerhetsrådets sal er forbilder i fornying og restaurering.
Etter terrorangrepet 9.11 2001 bestemte New York City at FN måtte terror- og brannsikre hele hovedkvarteret. Samtidig var det et behov for å fornye ventilasjon, oppvarming og nye elektriske systemer. I 2013 stod FN-komplekset ferdig restaurert. De som var ansvarlige for arbeidene på FN-komplekset forteller at totalrenoveringen resulterte i bygninger som er særdeles klimavennlige og som har gitt moderne og gode arbeidsplasser. Renoveringen kostet ikke mer enn det ville gjort å bygge nytt, og man har da spart miljøet for store utslipp og fått bevart institusjonens egen historie. Det er det vi gjerne kaller en vinn-vinn situasjon.
Historien om FNs hovedkvarter og Sikkerhetsrådets sal er en spennende fortelling som i stor grad involverer Norge. Riksantikvaren har sammen med Nasjonalmuseet for Arkitektur skrevet en bok og laget en utstilling om dette temaet.
Da FN etter andre verdenskrig skulle bygge sitt eget hovedkvarter, var det FNs første generalsekretær, Trygve Lie, som ledet prosessen. Han valgte tomten på nedre Manhattan og han valgte sjefsarkitekten Wallace K. Harrison til å lede arbeidet med byggingen av hovedkvarteret, som sto ferdig i 1952. Men Lie engasjerer også sin egen hyttearkitekt, Arnstein Arneberg til å innrede Sikkerhetsrådets sal. I tiden før hadde Arneberg hatt ansvaret for innredningen av Oslos nye rådhus. I dette innredningsprosjektet hadde han samarbeidet med to kjente norske kunstnere, et samarbeid han videreførte i Sikkerhetsrådets sal.
FN-bygningene i New York samt UNESCOS hovedkvarter i Paris er modernismens forbilder i verden. De var også forbilder da arkitekt Erling Viksjø skapte Høyblokka og Y-blokka i en «skive og kake-form», direkte inspirert av FN-komplekset i New York. Etter terrorangrepet i 2011 skal Regjeringskvartalet i Oslo utvides, sikres og det skal bygges nytt. Men det er også viktig å ta vare på våre bygninger av nasjonal verdi. Dagens byggeplaner for Regjeringskvartalet innebærer alt for stor utnyttelse av et lite areal. Det tjener verken arkitektur eller mennesker på. Vi har gitt tydelige kulturminnefaglige råd om at Y-blokka også bør bevares for framtida.
Restaureringen av FN-komplekset i New York viser at det er mulig å lage gode, moderne og sikre arbeidsplasser i bygninger fra 50- og 60-tallet. Det kan vi lære av. I tillegg gir det godt klima- og miljøregnskap og en historisk forankring som vi alle er tjent med å ta vare på.
04.07.2018 17:16 endret 04.07.2018 17:27
Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv, mandag 2. juli 2018
