Bygnings­energi­direktivet: Riksantikvarens uttalelse

Høringssvaret fra Riksantikvaren er et ledd i den norske hørings- og vurderingsrunden av direktivet i regi av Energidepartementet, og gjelder bygningsenergidirektivet av 2024. Dette er en EØS-forberedende høring, der Norge vurderer hvordan direktivet eventuelt skal innføres og tilpasses norske forhold.

– For oss er det viktig at det norske regelverket beholder fleksibiliteten som gjør at vi kan ta vare på våre historiske bygninger og tradisjonelle byggeteknikker, sier Tove Elise Ihler, jurist hos Riksantikvaren.

– Dette må gjelde også nyproduksjon av tradisjonelle bygninger, og særlig laftede bygninger, slik at vi ikke bygger ned den håndverkskompetansen som trengs for å ta vare på historiske bygg i framtiden.

– Å få til dette er mulig, slik vi leser direktivet, men dette må komme tydelig fram ved eventuell innføring her til lands. En slik fleksibilitet er i tråd med EUs traktatfestede ansvar for bevaring og utvikling av kulturarven i Europa, i tillegg til at Norge på nasjonalt nivå har et lovfestet ansvar for å ivareta kulturmiljøet.

Energidepartementet peker på at mange av målsetningene i direktivet allerede er oppfylt i Norge, i tillegg er det gode unntak for kulturmiljøer i selve direktivteksten, sier Ihler.

–Eldre bygninger kan få betydelig lavere energibruk gjennom skreddersydde tiltak, uten at det går på bekostning av bygningenes tekniske kvalitet, opprinnelige materialbruk eller utseende, sier Ihler. Det motsatte kan være tilfelle ved konvensjonelle metoder for energiløft.

–Det norske regelverket gir allerede fleksibilitet. Plan- og bygningsloven og TEK17 åpner for unntak når energikrav ikke er forenlige med bevaringshensyn og har særlige energikrav til nye laftebygg. Dette mener vi må videreføres dersom Norge skal innføre direktivet.

Riksantikvaren ønsker å samarbeide tett med myndigheter som er ansvarlig for detaljeringen av regelverket for å sikre at regelverket gir både energieffektive bygg og levende kulturmiljøer.