Nyheter

Delte ut 43 millionar til arkeologi – dette var dei mest spanande funna

Riksantikvaren delte ut 43 millionar kroner i tilskot til arkeologiske kulturminne i 2025. Her er nokre av dei spanande funna som vart gjort i Noreg i fjor.

Publisert: 26. januar 2026

Flyfoto av en utgravd grav, som viser et menneskeskjelett begravd i en langstrakt, båtformet grop omgitt av jord og stein.
Kvinna med kjæledyr i grava Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

– Det er alltid kjekt å oppsummere året i arkeologien, seier riksantikvar Hanna Geiran.

– Arkeologiske kulturminne er utruleg viktige, uavhengig av om dei i dag er synlege eller ikkje på markoverflata. Mange av dei funna som vart gjort i 2025 er svært interessante og har bidratt til viktig ny kunnskap om landet si historie langt attende i tid, seier Geiran.

Store variasjonar

Riksantikvaren gjev tilskot til fleire ulike prosjekt innanfor arkeologifeltet. Blant anna til utbetaling av finnarløn, sikringsundersøkingar og tilskot til bergkunst.

I 2025 vart det samla utbetalt 420 150 kroner i finnarløn, noko ein eksempelvis kan få dersom ein gjer funn av oldsaker i dyrka mark med metallsøk.

Til samanlikning vart det også delt ut 15 millionar kroner til mindre, private tiltak, som er den største budsjettposten. Slike midler kan ein få viss ein skal byggje eit hus til privat bruk, ein garasje, eit tilbygg eller ei hytte/fritidshus..…

– Tilskot frå Riksantikvaren kan ein også  få til å dekke utgifter ved arkeologiske utgravingar i samband ei rekke ulike tiltak i jordbruket, seier Geiran.

Er det eit mindre, privat tiltak, dekkjer Staten normalt sett alle kostnadar til arkeologisk arbeid.

Her er nokre av dei spanande funna som blei gjort i 2025:

Flyfoto av en utgravd grav, som viser et menneskeskjelett begravd i en langstrakt, båtformet grop omgitt av jord og stein.
Kvinna med kjæledyr i grava
Foto: Norges arktiske universitetsmuseum
En grunn grav gravd i sandjord inneholder delvis blottlagte skjelettrester, omgitt av jordhauger med gress og vann i bakgrunnen.
Kvinna med kjæledyr i grava
Foto: Norges arktiske universitetsmuseum
Delvis avdekket dyreskjelett i sandholdig jord, med en målestokk plassert i bunnen som referanse.
Kvinna med kjæledyr i grava
Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

Kvinna med kjæledyr i grava

Vi elskar kjæledyra våre. Kanskje var ikkje det så ulikt for menneska som levde for 1000 år sidan? I 2023 fann to metalldektoristar over 1000 år gamle skålpenner saman med nokre beinbitar frå eit menneskeskjelett på eit jorde i bygda Sand på Senja i Troms.

Funnet blei meldt til Troms fylkeskommune, og Riksantikvaren gav midlar til ei arkeologisk undersøking, som blei gjort av Norges arktiske universitetsmuseum i 2025.

Funna viste seg å stamme frå ei grav med eit bevart skjelett av ei kvinne. Ho var gravlagd i ein rundt 5,5 meter lang båt saman med hunden sin. Med seg i grava hadde ho også fått reiskapar som vevsverd, handtein, bryne og sigd. I tillegg hadde ho draktutsmykning med skiveforma perler av bein eller rav, og i håret eller hovudplagget var det festa ein ring med to glassperler.

En gravemaskin med gripeklo flytter en stor stein opp på en grushaug omgitt av sølepytter, med nakne trær og skog i bakgrunnen.
Nybygd hellekiste i Aremark
Foto: Ida C. Wendel og Ole E. W. Hansen,
To metallbenker på en gruslagt lysning med nakne trær og en innsjø i bakgrunnen en overskyet dag.
Nybygd hellekiste i Aremark
Foto: Ida C. Wendel og Ole E. W. Hansen
Fire store steiner ligger på rekke og rad på en grusflate, omgitt av nakne trær og en skogkledd bakgrunn.
Nybygd hellekiste i Aremark
Foto: Ida C. Wendel og Ole E. W. Hansen

Nybygd hellekiste i Aremark og bergkunst på nett

Riksantikvaren gir også tilskot til å formidle og gjere arkeologiske kulturminne tilgjengelege for publikum. I 2025 byrja Østfold fylkeskommune arbeidet med å rekonstruere ei hellekiste i Aremark med tilskott frå Riksantikvaren.

Hellekistene er graver som er laga av steinheller, og daterast ofte til bronsealderen. Dei var vanlege i Norden, spesielt i Danmark og Sverige, men i Noreg er dei sjeldnare og dei fleste er funne i Østfold. Rekonstruksjonen vil vera universielt tilgjengeleg.

På Lista finn vi Lundesteinen som Agder fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo fikk tilskott til i 2025. Lundesteinen har helleristningar som blei rissa inn i den for 3500 år sidan, men i dag er dei for det meste slitt bort av vær og vind. Riksantikvaren har gitt tilskot til eit digitalt formidlingsprosjekt, slik at ein også i framtida kan sjå dei fantastiske båtfigurane som er rissa inn i steinen.

En hånd holder en utskåret trestokk med en spiss ende og en hakket topp, mot en bakgrunn av steiner og is utendørs.
Pil og boge i Aurland
Foto: Universitetsmuseet i Bergen
Delte ut 43 millionar til arkeologi – dette var dei mest spanande funna 1
Pil og boge i Aurland
Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen
En rusten, udetonert artillerigranat ligger blant våte steiner på bakken.
Pil og boge i Aurland
Foto: Universitetsmuseet i Bergen
En flekk med smeltende isbre med synlige jordlag er omgitt av steinete terreng, løse steiner og et lite vannbasseng i forgrunnen.
Pil og boge i Aurland
Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Pil og boge på Aurlandsfjellet

Hausten 2024 oppdaga turgåar Helge Titland eit sensasjonelt funn som hadde smelta fram frå ei isfonn på Aurlandsfjellet i Vestland fylke. Fleire bearbeida stokkar lå nært fonna og ein av desse blei seinare datert til folkevandringstid, ca. 500 e.Kr.

Riksantikvaren ga tilskott til å dokumentere funnet og hausten 2025 blei det gjennomført eit intensivt feltarbeid med representantar frå Universitetetsmuseet i Bergen og Vestland fylkeskommune. Det blei funne fleire hundre bearbeida stokkar, ei stor mengd gevir, to spydspissar, tre deler av boger, tre pilskaft og ei draktnål av bein.

Det mest overraskende funnet var ein  bit av ei åre med sirleg ornamentikk. På grunn av dei gode bevaringshøva er funna godt eigna til ulike vitskaplege analysar, og vil truleg bidra med viktig kunnskap om tidleg fangsthistorie i framtida. Funna har fått svært stor merksemd både frå inn- og utland, og blei kåra til årets funn på Norsk Arkeologmøte i Tromsø i 2025.

Arkeologene graver forsiktig ut et menneskeskjelett fra sandjord, og bruker børster og verktøy for å fjerne skitt fra knoklene.
Skjellsetjande funn i Ørland
Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet
En person i varseljakke børster forsiktig jord fra en delvis avdekket gjenstand på et arkeologisk utgravningssted.
Skjellsetjande funn i Ørland
Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet
En person med hansker holder en plastinnpakket, sirlig mønstret gjenstand, muligens et skjold eller en brosje, i en pappeske.
Skjellsetjande funn i Ørland
Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet
Delvis nedgravde skjellfragmenter og vrakrester ligger spredt utover sandbunnen, og noen deler er dekket av våt sand.
Skjellsetjande funn i Ørland
Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Skjellsettjande funn i Ørland

To kamskjell, sirleg plassert på kvar si side av andletet til ei kvinne. Dette klør arkeologane seg i hovudet over etter utgravinga på garden Val i Ørland i Trøndelag fylke

Her fann metalldetektoristen Roy Søreng gjenstander som tyda på at det lå minst to bevarte graver under åkeren.

Riksantikvaren ga tilskot til undersøkingar og NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte ei utgravning i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. To godt bevarte graver dukka opp. Dei fann ein mann frå 700-talet med sverd, kniv og bryne, og ei kvinne frå 800-talet med draktsmykker og sigd. Ho hadde også to kamskjell, sirleg plassert like ved ansiktet.

Gravene blir ei viktig kjelde til forsking på jernalderens liv, helse og slektskap, gjennom osteologiske og DNA-analyser. Gravgodset og kamskjella kastar dessutan nytt lys over gravskikken på ytterkysten av Trøndelag.

Tilskudd - Post 70

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153