Dypdykk i våre arkeologiske kulturminner

Miljøovervåkningsprogrammet har tittelen Status og tilstandsovervåking av automatisk fredete kulturminner i utvalgte kommuner.

Riksantikvaren har over flere år overvåket tilstanden av automatisk fredete kulturminner i utvalgte kommuner.

Funnene gir god kunnskap og bidrar til å bygge grunnlag for at Riksantikvaren kan styre i henhold til de nasjonale målene for kulturmiljøforvaltingen.

Seniorrådgiver i seksjonen for arkeologiske kulturminner Jannie Schnedler Johansen viser til at en del skader på kulturminner skyldes at man ikke ser dem eller vet at de finnes der man ferdes. Hun sier det er viktig at vi holder øynene åpne for disse skjulte kulturskattene.

– Ved å følge med kan vi mennesker bli bevisste på om vi forårsaker skader, og rapportene viser jo at vi gjør det, sier Schnedler Johansen.

Trondheim, Tromsø og Horten er blant de 15 overvåkede kommunene i programmet. Rapporter fra de tre kommunene viser at de fleste kulturminnene er intakt, men at det også er en stor andel som har blitt utsatt for skader.

Fredete arkeologiske kulturminner

Automatisk fredede kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø fra forhistorie og middelalder, inkludert en sikringssone på minimum fem meter. Det inkluderer også alle samiske kulturminner fra 1917 eller tidligere.

Arkeologiske kulturminner omfatter i hovedsak kulturminner som ikke er stående bygninger.

Fredning av disse medfører forbud mot alle typer inngrep. Det kan gis dispensasjon for inngrep som medfører skade på automatisk fredete kulturminner.

Lokaliseres med nettbrett

Overvåkningsarbeidet har blitt gjort gjennom å oppsøke kulturminnene i felt ved hjelp av et nettbrett. Med en feltregistreringsapplikasjon kan egen posisjon ses opp mot data hentet fra Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden.

– Det forekommer til tider utfordringer i å finne disse kulturminnene. Noen ganger er innmålingen på kartet feil, andre ganger er området overgrodd og kulturminnet skjult, forteller Schnedler Johansen.

Når kulturminnene blir funnet klassifiseres tilstanden ut i fra ulike kategorier, som for eksempel «intakt» eller «skjemmet».

– Skjemming vil si at kulturminnet har blitt visuelt forstyrret, slik at du ikke lenger kan oppleve det i en landskapskontekst som likner den opprinnelige. Noen ganger snakker vi om utilbørlig skjemming – da er den visuelle forstyrrelsen så stor at kulturminnets sammenheng med landskapet er ødelagt i en slik grad at det etter loven er forbudt, uten dispensasjon, forklarer Schnedler Johansen.

Varierende årsaksbilde

Det samlede årsaksbildet er sammensatt, men ulike byggeaktiviteter, skogbruk og fritidsaktiviteter, har forårsaket flest tilfeller av skade på eller skjemming av de kontrollerte kulturminnene.

Rapportene viser også noen mer spesielle årsaker. I Trondheim har for eksempel et gravminne blitt brukt som innhegning for utegående gris og i Tromsø har et annet blitt brukt til hestebeite. I Horten har et gravfelt blitt skadet av militær virksomhet.

Schnedler Johansen sier arbeidet videre vil handle om å bruke funnene for å avdekke og motarbeide årsakene til skader, der det er mulig.

– Vi må finne ut hva som er de største årsakene til skader på arkeologiske kulturminner og hvordan vi bør reagere på dette. Dreier det seg for eksempel om mangel på kunnskap om at kulturminnene er der? Det er slike ting vi må tenke på.