Fra avstandsfyr til nærmiljøfyrtårn

Utviklingen av Kvassheim fyr viser hvordan et nedlagt avstandsfyr kan få nytt liv som inkluderende møteplass. Kulturhistorien og det særpregede kystlandskapet er blitt ivaretatt og aktualisert gjennom prosjektet. Fyret har helårsåpen kafé, utstillinger og overnatting med universell utforming. Løsningene er tilpasset et værhardt klima og behov for nye funksjoner – uten å endre fyranleggets karakteristiske særpreg.

Kvassheim fyr ble bygget i 1912 som et avstandsfyr mellom Egersund og Obrestad for å hindre at skip gikk på grunn. Opprinnelig bodde fyrmesteren på stasjonen sammen med familien, og anlegget besto av  med tåkesignal.

Under andre verdenskrig var fyret slukket, og tyske soldater bodde der i perioder. Etter krigen fortsatte driften frem til 1990, da fyret ble erstattet av en fyrlykt i havna like ved. Anlegget ble stående ubrukt og forfalt gradvis. Etter en lenger prosess overtok Jæren Friluftsråd forvaltningen i 2004, med mål om å gjøre fyret tilgjengelig for allmennheten.

I dag brukes fyrmesterboligen til utstillinger, og maskinhuset er blitt en varmestue for turgåere og besøkende. Fyret ligger lett tilgjengelig langs kyststien og Nasjonal turistveg Jæren. I løpet av året holder over 300 forskjellig fuglearter til i området, noe som gjør Jæren til ett av de mest fuglerike områdene i Norge. Området rundt er et aktivt jordbrukslandskap og har flere gravfelt, som vitner om menneskelig aktivitet gjennom flere tusen år.

Da Jæren Friluftsråd overtok Kvassheim fyr, bar bygningene preg av å ha stått tomme lenge. Friluftsrådet hadde en klar plan for prosjektet: å bevare den karakteristiske silhuetten til fyret, sett fra både sjø og land. I tillegg ville de gjøre stedet til en attraktiv møteplass ved å etablere kafé og utstillinger, og sikre tilgjengelighet.

Utviklingen ble lagt opp trinnvis for å gjøre prosjektet økonomisk bærekraftig. De startet med å etablere utstillingsrom og varmestue. Dette var funksjonene det var uttrykt størst behov for lokalt. Deretter samarbeidet Friluftsrådet med Nasjonal turistveg Jæren om å etablere døgnåpne toaletter, og til slutt et overnattingstilbud.

Fyrstasjonen ligger i et landskapsvernområde med rikt fugleliv. Dette stilte krav til robuste materialer, og løsninger for å ivareta fuglene.  For å redusere risikoen for fuglekollisjoner i vinduene, valgte arkitektetene glass med UV-reflekterende belegg, og deler av sørfasaden som har store partier i glass er skjermet med en spilevegg.

Innvendig er bygningene tilpasset ny bruk med publikumsfunksjoner. Maskinhuset, som vender mot havet, rommer nå kafé og varmestue. For å få på plass kjøkken, ble det etablert et tilbygg som er tilpasset slik at silhuetten av anlegget er bevart. Tilbygget har en avrundet form, inspirert av lyktehuset, og erstattet et eldre skut. En ny, sammenhengende vindusrekke åpner rommet mot havet og landskapet.

Innvendig er det etablert et stort, åpent rom. Nye søyler i tre er satt inn for å bære konstruksjonen. Teknisk infrastruktur for ventilasjon, vann og avløp er skjult i spilevegger og kjellerrom, slik at publikumsarealene er åpne og fleksible. Sprinkleranlegget er installert i hele bygget og malt i samme farge som veggene.

Fyrvokterboligen har fått ny funksjon som utstillingslokaler. Mellom maskinhuset og fyrvokterboligen er det laget en ny mellomgang. Den binder bygningene sammen og gir ly for vær og vind, og gjør anlegget tilgjengelig.

Assistentboligen var siste byggetrinn. Den gamle boligen måtte rives på grunn av store skader. Det nye bygget har samme fotavtrykk og formspråk, men med enklere utforming og detaljering. Her er det nå lagt til rette for overnatting for 8-12 personer.

Tett samarbeid mellom tiltakshaver, arkitekter, kommunen, fylkeskommunen og Statsforvalteren har sikret løsninger som ivaretar både vern, universell utforming og funksjonalitet.

I dag er Kvassheim fyr et helårs besøksmål med kafé, utstillinger, overnattingstilbud og gode muligheter for friluftsliv. Her kan besøkende oppleve både kystlandskap, fugleliv og kulturhistorie.

• Gjennom nødvendige og godt planlagte tiltak, har fyrstasjonen blitt en viktig møteplass for lokale og et reisemål for besøkende.
• God dialog med relevante parter tidlig i prosessen har sikret at både vern og fugleliv er tatt hensyn til.
• Universell utforming har vært vesentlig faktor i alle deler av prosessen.
• Nye elementer er lagt til med respekt for bygningens karakter og særpreg, men uten å endre fyranleggets silhuett i landskapet.