Gjenoppbygging av naust i Stekka

Da et av naustene i Stekka skulle gjenoppbygges, var det viktig å tilpasse bygningen til det eksisterende sjøbruksmiljøet. Alderen på bygningene varierer, men et fellestrekk er bruk av lokale materialer, tradisjonelle byggeteknikker, gjenbruk og lokal tilpasning. Bygningsmassen i Stekka fremstår som godt bevart, takket være engasjerte eiere som over tid har tatt ansvar for vedlikehold av naustene.

Det nye naustet er sømløst integrert og bidrar til å opprettholde kystmiljøet innenfor landskapsvernområdet Berge.

Berge landskapsvernområde ligger innerst i Stekkafjorden i Kvam herad. Vernet skal ivareta det særegne natur- og kulturmiljøet, hvor sammenhengen mellom natur og kultur er spesielt tydelig. Innenfor området er det stuva eiketrær, som ga emner til båtbygging. Styving er en tradisjonell måte å beskjære trær på, som går ut på å kutte de øverste greinene på treet. Strømmen i Bersvatnet ga energi til oppgangssaga, og oppgangssaga ga materialer til båtbyggerne, som holdt til i naustene ved fjorden.

I naustmiljøet ligger det bygninger fra tidlig 1600-tall og fram til vår tid, i tillegg til ruiner av gamle naust, en sjøbod og en kvern. Stedet har vært brukt som naustplass for fire gårder, bosted, opplagsplass, båtbyggeri og bosetting for strandsittere. Kirkebåten som også er bevart i miljøet, hørte til et annet bruk, men hadde plass til mange og var sentral i felles ferdsel over fjorden.

Området ble vernet ved kongelig resolusjon i 1984, og i 2013 ble det utarbeidet en forvaltningsplan for området.

Forskriften om vern av landskapsvernområdet forbyr alle inngrep som vesentlig endrer karakteren til landskapet, inkludert oppføring av bygninger. I forvaltningsplanen utdypes dette nærmere med at bygninger som naturlig hører til havna, kan bygges opp igjen uten at sjøbruksmiljøet endrer karakter. Ved gjenoppbygging eller vøling av naust og sjøhus, skal samme materialer som opprinnelig brukes, og detaljer skal kopieres.

Arkitekten Lars Berge har vokst opp på en av gårdene som hører til naustmiljøet, og han kjente godt til landskapet, havna og de lokale byggetradisjonene. Et fellestrekk for alle eierne i området, er et stort engasjement for kulturmiljøet. Dette har resultert i både godt vedlikehold og et ønske om gjenoppbygging i tråd med retningslinjene i forvaltningsplanen.

Det nye naustet skulle kunne brukes til opphold, men likevel oppleves som et tradisjonelt naust. Utgangspunktet for gjenoppbyggingen var en demontert lemstove fra rundt 1820, som tidligere hadde stått på en gård i området. Lemstova ble plukket ned for om lag 30 år siden og har siden vært lagret.  Det ble mulig å bygge lemstova opp igjen som naust ved hjelp av gamle fotografier, muntlige kilder og målene på grunnmuren.

Tømmeret fra lemstova passet godt til den eksisterende grunnmurens dimensjoner. Grunnmuren ble hevet noen centimeter som et tiltak mot havstigning. Lemstova var høyere enn det opprinnelige naustet, derfor ble sperrene lagt lavere for å samsvare med den opprinnelige høyden. Utvendig er naustet kledd med furu hogd i egen skog, som ble sagd lokalt.

Under et av vinduene var det råteskade, og i stedet for å reparere skadene, valgte de å utnytte denne muligheten til å sette inn en dør her. Der døren opprinnelig hadde vært, ble det satt inn en skyvedør i glass. Døren skjules av en lem som kan senkes og danner en liten veranda ut mot sjøen. Når lemmen er lukket, oppleves bygningen som et tradisjonelt naust; åpnet gir den rommet en forbindelse med fjorden og slipper lyset inn. Resten av vinduene er gamle vinduer kjøpt fra et verksted i Ulvik.

Tradisjonelt ble takhellene lagt direkte på taktroa og festet med spiker eller pinner av osp. På det nye naustet i Stekka ble hellene lagt på lekter for bedre lufting. Den nederste delen av lekta er forhøyet slik at det blir riktig helning på taket. Hellene kunne ikke festes på tradisjonelt vis da de ble lagt på lekter. I stedet ble de festet med skruer, som gir god fleksibilitet, men som ikke er synlig. Hellene er hentet fra gården og nærområdet.

Ved å bruke ombruksmaterialer, i tillegg til materialer fra lokal skog og heller fra nærområdet, glir naustet inn i kulturmiljøet på en selvfølgelig måte. Arbeidet inngår i en lang tradisjon der gamle hus, naust og sjøhus blir tatt vare på, gjenbrukt og videreført.

• Hvis man får tillatelse til å bygge innenfor landskapsvernområder, må prosjektet ta utgangspunkt i kulturmiljøet og bygge videre på de eksisterende kvalitetene.
• Ombruksmaterialer eller ombruk av hele konstruksjoner kan være et godt utgangspunkt når det er viktig at den nye bygningen fremstår som en opprinnelig del av miljøet.
• Bruk av lokale materialer og håndverkere er med på å styrke lokal kompetanse og næringsliv, og kan bidra til større tilhørighet til kulturmiljøet.