Energieffektivisering

Elva leverer energi

En by ved elvebredden med en bro over vannet, omgitt av bygninger, trær og en høyde med en festning under en overskyet himmel.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren

Om prosjektet

Kongegården frå 1820 ligg rett ved sida av elva Tista i Halden. Denne plasseringa er nytta direkte i energiforsyninga til bygningen, ved at elvevarmen er nytta til oppvarming og kjøling. Saman med andre godt tilpassa tiltak for energieffektivisering er komfort og brukbarheit vesentleg auka.

VERNESTATUS
Fredet

ADRESSE
Wiels plass 1, Halden

PROSJEKTET
Østby Eigedom, SG arkitekter, Østfold fylkeskommune

KONTAKT
Østby Eiendom

En hvit radiator er montert under et vindu med delvis åpne skodder i et rom med brune og beige panelvegger og lyst gulv.
To utsnitt av et teknisk rom med synlige kobberrør, ventiler, målere og en montert vannoppvarmings- eller HVAC-enhet i metall.

Romma blir varma opp mellom anna av radiatorar. Foto: Trond Isaksen

Frå det tekniske rommet i kjellaren blir temperert væske fordelt ut i bygningen. Foto: Trond Isaksen

Historikk

Kongegården ligg sentralt i Halden, ved det nordlege brufestet, og har ei dominerande plassering i bybildet. Bygningen vart oppført etter ein bybrann i 1817, og stod ferdig i 1820. Garden overlevde den store bybrannen i 1826. Eigar Mads Wiel engasjerte ingeniørmajor Friedrich Christopher Gedde som arkitekt, og bygningen vart teikna i klassisistisk stil med tempelgavl og pilastrar. Murarar frå Uddevalla i Sverige vart henta inn til byggearbeidet.

Taket hadde opphavleg halvrunde loftsvindauge og attikaer på kortsidene. Desse vart fjerna kring 1881 da tegltekkinga vart bytta ut med skifer. Rundt 1900 vart dei halvmåneforma kjellervindauga erstatta med større, firkanta vindauge.

Som byens mest fornemme privatbustad vart bygningen nytta til innkvartering ved kongelege besøk, og har husa kongar som Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II. Dette la grunnlaget for namnet «Kongegården». Etter 1897 var ikkje lenger bygningen bustad for plankeadelen i byen, og har sidan hatt ulike eigarar og vore nytta til næringsverksemd som hotell, serveringsstad, forretningar og pølsemakeri. Bakgardsbygningane vart rivne på 1900-talet i samband med vegutbygging.

Den nåverande eigaren kjøpte eigedomen i 2021. Bygningen hadde da vore nytta til ulike utleigeføremål og hyblar, men fått lite vedlikehald.

Desentralisert ventilasjonsløysing gjorde kanaldimensjonane mindre. Kanalane er lagt skjult så langt som mogleg. Her var det naudsynt å legge kanalen synleg, men likevel godt og lite synleg plassert over stukkaturlistene. Foto: Trond Isaksen

En gang med lysegule vegger, dekorativ bård, et treskap med en vase med blomster og doble dører som leder inn til et rom med bord og stoler.

Utfordringar og løysing

I samband med istandsetting og tilrettelegging for utleige av næringslokale ønskte eigaren å gjennomføre tiltak som kunne gjere den store murbygningen meir energieffektiv. Bygningen hadde eit omfattande behov for istandsetting, noko som opna for å integrere heilskaplege løysingar for inneklima, belysning og tekniske installasjonar.

Det vart etablert eit moderne smarthussystem som styrer varme, ventilasjon og lys. Hovudløysinga for oppvarming og kjøling er ei væske-til-væske varmepumpe basert på elvevarme. Pumpa hentar energi frå sju kollektorrøyr plassert i elva rett ved eigedomen, og har ein effektgrad på om lag 1:5. Systemet er kopla til både golvvarme, radiatorar og ventilasjonsanlegg, og inkluderer væske-til-luft-teknikk for optimal varmefordeling. Dette gjer at systemet kan nyttast både til oppvarming og kjøling på ein energieffektiv måte.

Ventilasjonen er løyst med eit desentralisert system, der fleire mindre aggregat er plasserte i bygningen. Dette har gjort det mogleg å etablere tilfredsstillande ventilasjon utan store inngrep i verneverdige konstruksjonar. Anlegga har varmegjenvinning, noko som ytterlegare reduserer energitapet.

For å redusere varmetap gjennom klimaskalet er taket etterisolert med 10–18 cm steinull over det gamle undertaket. Vindauge som kunne setjast i stand har fått varevindauge, medan dårlege andregenerasjonsvindauge er erstatta med kopiar med energiglas. Alle vindauge er oppgraderte med omsyn til lydisolasjon. I tillegg er det installert LED-belysning og smart styringssystem for lys og teknikk.

Med desse tiltaka har bygningen oppnådd ein reduksjon i energiforbruk på om lag 75 %, samstundes som inneklima og komfort er vesentleg betra. Prosjektet viser på ein god måte korleis ein kan kombinere avansert energiteknologi – som elvevarmebasert varmepumpe og smarthusstyring – med skånsam tilpassing til ein freda murbygning frå 1820.

Et langbord med brune stoler står i et formelt møterom med panelvegger, lukkede dører og dempet takbelysning.
En lukket brun dør med gullbeslag er plassert ved siden av et veggmontert elektronisk kontrollpanel som viser klokkeslettet.

Nokre av inndelenane på varmepumpene er måla i veggfargen. Foto: Trond Isaksen

Med styringspanela kan ein regulere lys og inneklima for kvart rom. Foto: Trond Isaksen

Læringspunkt

  • Heilskapleg planlegging av tekniske løysingar under istandsetting gir best resultat for både kulturminne og energieffektivitet.
  • Elvevarme kan vere eit effektivt alternativ til jord- eller sjøvarme når bygningen ligg nær ferskvatn.
  • Desentralisert ventilasjon gjer det mogleg å oppnå eit regulert inneklima utan store inngrep i verneverdige konstruksjonar.
  • Kombinasjon av smarthusstyring, LED-belysning og varmepumpe gir stor energigevinst i eldre bygningar, med minimale inngrep.
  • Etterisolering av tak og oppgradering av vindauge kan gjerast utan å redusere antikvariske verdiar, og gir god forbetring i energiforbruk.

Lignende eksempler