
Om prosjektet
I Helgeroa har et over 250 år gammelt bryggerhus fått nytt liv som generasjonsbolig. Et tilbygg med toalett og bad gir muligheter for ny bruk, samtidig som husets eksisterende form og utrykk er bevart.
ADRESSE
Barkevik, Larvik
VERNESTATUS
Ikke formelt vern
PROSJEKTET
Kastler/Skjeseth arkitekter, Thor Johansen AS, Mannhart AS
KONTAKT
Kastler/Skjeseth arkitekter
For å bevare mest mulig av den opprinnelige bygningen og unngå store inngrep i konstruksjonen, tegnet arkitektene et tilbygg til våtrom på baksiden av bryggerhuset. For å få inn mer lys og hente mer av landskapet inn, valgte man også å sette inn store vinduer på denne siden av bygningen. Foto: Erlend Skjeseth
Historikk
Et bryggerhus var vanlig å ha på norske gårder, og var egentlig et hus til å brygge øl i. I senere tid har ordet også blitt brukt om hus som ble brukt til koking og vask, sommerkjøkken eller andre, lignende funksjoner. Betegnelsen bryggerhus overlapper ofte med ildhus eller størhus.
Bryggerhuset i Helgeroa ble oppført i 1749. Bygningen har blitt brukt som grovkjøkken, bakeri og vaskeri. Ett av rommene var innredet som tjenestebolig med egen kamin i tilknytning til bakerovnen.
Ved å legge tilbygget med våtrom og de store vinduene på baksiden av bryggerhuset, fremstår bygningen som uendret fra veien og resten av tomta. Foto: Erlend Skjeseth
Utfordringer og løsning
Mange små landbruksbygninger har gått ut av bruk og blir derfor stående tomme. Dette er gjerne enkle konstruksjoner, uten isolasjon, strøm og innlagt vann. Dette gjaldt også for bryggerhuset i Helgeroa, som var i svært dårlig stand og sto uten bruk. Familien som eide gården ønsket å sette bygningen i stand, og samtidig få på plass en ekstra boenhet som la til rette for nye generasjoner på gården.
For å bevare mest mulig av den opprinnelige bygningen, både i materialer og form, valgt eierne å etablere et tilbygg med våtrom. Det nye tilbygget ble lagt på baksiden av huset slik at det er minst mulig synlig fra nærområdet. Tilbygget vender ut mot en steinete skråning. I tillegg har fasaden på denne siden fått nye store vinduer som sørger for at det kommer inn rikelig med lys, noe som øker bygningens bruksverdi. Ved å utnytte fasaden og området på baksiden ble de tre fasadene som er mest synlig uendret.
Innvendig er den opprinnelige konstruksjonen bevart som en synlig del av interiøret. Den gamle bakerovnen hadde rast sammen, men den nye peisen er plassert på samme sted og med samme fotavtrykk. Historisk plassering med tanke på ildstedets funksjon i bygningen er dermed fortsatt lesbar. I tillegg er teglsteinen fra den gamle bakerovnen gjenbrukt i den nye peisovn.
De opprinnelige bjelkene og bindingsverkskonstruksjonen er bevart og eksponert. Foto: Erlend Skjeseth
Ildstedet var helt sentralt i bryggerhusene. I bryggerhuset i Helgeroa var peisen i svært dårlig stand og måtte rives. Det nye ildstedet er plassert på samme sted, slik at den funksjonelle plasseringen i rommet fortsatt er lesbar. Foto: Erlend Skjeseth
Læringspunkter
- Når bygninger som ikke har hatt innlagt vann skal tas i bruk som bolig, kan det være et godt grep å legge nye funksjoner i et tilpasset tilbygg.
- Ved å legge nye vinduer og våtromstilbygg på baksiden, oppleves bryggerhuset som uendret fra veien og resten av tomta. På denne måten klarer man å kombinere opplevelsen av et uendret gårdsbygg med behov og ønsker om nye funksjoner.