Ombruk

Hermetikklaboratoriet – en ny møteplass

Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Om prosjektet

Hermetikklaboratoriet i Stavanger har fått ny bruk som kontorlokaler, med restaurant og kafé i sokkeletasjen. Nabolaget har fått nytt liv ved at bygningen er gjort tilgjengelig for flere, og arkitektoniske verdier og historiske elementer er bevart.

ADRESSE
Niels Juels gate 50, 4008 Stavanger

VERNESTATUS
Vernet etter PBL

PROSJEKTET
Base Property, Kruse Smith og Brandsberg-Dahl arkitekter

KONTAKT
Base Property

Mineralittpuss er 100% mineralsk puss som gir en holdbar og slitesterk overflatebehandling. Her er fasaden etter rehabiliteringen.  Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Historikk

Hermetikkindustrien var stor i Stavanger tidlig på 1900-tallet, og på slutten av 1920-tallet var det 59 hermetikkfabrikker i byen. I 1931 ble Hermetikkindustriens Laboratorium åpnet, som et spleiselag mellom fabrikkene, for å forske på arbeidsmetoder, råstoffer og hermetikkbokser. Den nyklassisistiske bygningen ble tegnet av arkitekt Sigurd Lunde. I 1952 ble Hermetikk- og Konservesindustriens Fagskole åpnet på nabotomten.

Bygningen er i tre etasjer med kjeller og loft. Etasjeskillene er i betong, mens veggene består av teglsten som er pusset utvendig med mineralittpuss.

Inngangshallen har blitt istandsatt slik at den fremstår som på 1930-tallet, men med noen tilpasninger. Rekkverket har blitt sikret med enkle spiler der mellomrommene var for store. I tillegg er det lagt til en håndløper på motsatt side. Historiske detaljer som skilt, lysbrytere og andre detaljer er bevart. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Utfordringer og løsning

Etter å ha stått tom i flere år, var bygningen i dårlig forfatning. Den nye eieren ønsket å skape nytt liv i bygningen og nærområde, og samarbeidet tett med arkitekter, Stavanger kommune og Byantikvaren for å finne løsninger som både åpnet for ny bruk og tok vare på de kulturhistoriske verdiene.

Deler av bygningen har fått ny bruk som kontorer, i tillegg til restaurant og kafe i første etasje. Nye funksjoner i bygget førte med seg nye krav og behov, blant annet til inneklima, dagslys, tilgjengelighet og sikring.

For å oppfylle kravene til universell utforming ble terrenget rundt sokkeletasjen senket for å etablere nye trinnfrie innganger. Fem av ti vindusåpninger i sokkelen ble utvidet ned mot dekket. De nye døråpningene har samme bredde og rytme som vindusrekken og gjenskaper uttrykket til de opprinnelige vinduene. Løsningen sikret fremkommelighet for flere, og i etasjen ble det etablert en kafé som har blitt et verdifullt tilskudd til både parken og nabolaget.

Fasaden i mineralittpuss har blitt satt i stand. Mineralittpuss var vanlig fra 1920-tallet og frem mot 60-tallet. Pussen har en grov overflate, nesten som sandpapir, og er en sterk og holdbar overflatebehandling. Like fullt trenger den vedlikehold og etter en tid også istandsetting. Steintilslaget i pussen ble gjenskapt basert på analyse av det opprinnelige tilslaget, slik at overflaten skulle bli så lik som mulig. For at mineralene skal bli synlige ble overflaten til slutt syrevasket.

Hermetikkfabrikken har fått ny bruk gjennom en helhetlig og skånsom rehabilitering og har blitt et levende samlingspunkt som knytter parken og nabolaget sammen. Fasaden er istandsatt, og bygningen har fått trinnfri adgang til sokkeletasjen. Nye takvinduer og arker gir godt lys i de nye kontorlokalene. Bevarte detaljer i inngangshallen og trappeoppgangen er satt i stand og sikret for videre bruk.

I dag brukes store deler av bygningen som kontorer. Bildet viser hvordan gulvet i kontorarealene er bygget opp for å skjule tekniske føringer. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Læringspunkter

  • Tett samarbeid mellom eier, arkitekter og byantikvaren er verdifullt for å finne frem til løsninger som ivaretar historiske verdier.
  • Ved å senke terrenget og etablere inngang i eksiterende vindusparti blir kafeen tilgjengelig for flere.
  • Kunnskap og kompetanse om eldre håndverk, teknikker og materialbruk er viktig både i istandsettings- og ombruksprosjekter.
Det var behov for mer lysinnslipp slik at man kunne utnytte loftet. På baksiden av bygningen, mot parken, vurderte kommunen og Byantikvaren at det kunne etableres takarker med et moderne formspråk. Ut mot Niels Juels gate ble det gitt tillatelse til enkle takvinduer.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.
I sokkeletasjen er det i dag restaurant, noe som skaper liv i nabolaget og gjør bygningen tilgjengelig for flere.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.
Restauranten i sokkeletasjen er tilgjengelig for alle. Vinduer fra andre deler av bygget ble gjenbrukt i kafeen, og kunstneren Per Dybvig bidro med illustrasjoner på veggene.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.
Den eksiterende heisen lot seg ikke reparere, men dørene er bevart og ny heis er installert bak de gamle dørene.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.
Det er lagt stor vekt på å bevare opprinnelige detaljer i interiørene.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.
I dag brukes store deler av bygningen som kontorer. Gulvet er bygget opp for å skjule tekniske føringer og gi en god brystningshøyde i underkant av vinduene.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Lignende eksempler